Undervisning
I undervisningen ved Faggruppe for kunstvitenskap legges det vekt på grunnleggende monumentkunnskaper og fagets sentrale metodiske, teoretiske og faghistoriske ”rammeverk”. Kunstbegrepets historiske dimensjoner, dets foranderlighet, vil også bli belyst. Til sammen utgjør dette grunnlaget for alt kunstvitenskaplig arbeid, såvel studier som forskning.
Målet for studiet er at studentene skal utvikle evner til å arbeide selvstendig med analyser og tolkninger, samt oppøve en kritisk, reflektert holdning til de ulike tradisjonene innen faget. I dette ligger også at studentene skal utvikle evner til å betrakte kunst og foreta selvstendige, kritiske refleksjoner om såvel billedkunst, arkitektur, byplanlegging, kunsthåndverk og fotografi fra ulike tidsperioder og kulturer.
Såvel i seminarform som i forelesninger tar undervisningen på den ene siden for seg den stilkritisk definerte organiseringen av materialet. På den andre siden søker den å belyse tolkningsvarianter av kunstverkenes innhold og funksjon i eldre og nyere tid. Spesielt fokuseres det på historiske og teoretiske forhold innenfor selve kunstfeltet, så som kunstnerrollen, kunstens skiftende produksjonsvilkår, oppdragsgivernes rolle, framveksten av kunstinstitusjonene, endringer i tenkningen rundt kunst og estetikk, og endringer i resepsjonen og anvendelsen av kunst. Det legges videre vekt på å se kunstens historie i lys av samfunnsmessige kontekster, så som sosiale, religiøse, politiske, mentalitetshistoriske, økonomiske og andre vilkår som kan sies å legge føringer for såvel produksjonen som resepsjonen av kunst. Ulike tolkningsmodeller som hører til fagets egen historie, fra renessansehumanismens biografisk dominerte kunsthistorieskriving fram til dagens postkoloniale kritikk og genusperspektiver, vil bli gjennomgått.
I bachelorstudiet er den obligatoriske ekskursjonen til Roma et sentralt innslag. I masterstudiet står selvsagt masteroppgaven sentralt i studentenes arbeid. For øvrig preges masterstudiet av fordypning på fagets teoretiske og metodiske områder.

Studiets oppbygning
Faggruppen tilbyr Bachelorprogram med to studieretninger, allmen kunstvitenskap og kulturminnevern.
Bachelorprogram i kunstvitenskap, allmen studieretning er på 1000-nivå bygd opp av følgende obligatoriske emner:
1) en kronologisk oversikt over internasjonal og norsk arkitektur og billedkunst fra antikken fram til sent 1900-tall (KVI -1010 Epoke og stil I, 10 stp.)
2) en innføring i fagets historikk, sentrale teorier og metoder samt innføring i ikonografi og billedkonvensjoner (KVI-1013 Ikonografi, billedkonvensjoner, teori og metode, 20 stp)
3) fordypning i en sentral periode/epoke/stil (KVI-1110 Epoke og stil II, 20 stp.)
4) feltarbeid og ekskursjon (KVI-1113 Feltarbeid/ekskursjon, 10 stp.)
Bachelorprogram i kunstvitenskap, studieretning kulturminnevern er på 1000-nivå bygd opp av følgende obligatoriske emner:
1) en kronologisk strukturert/ordnet oversikt over internasjonal og norsk arkitektur og billedkunst fra antikken fram til sent 1900-tall (KVI -1010 Epoke og stil I, 10 stp.)
2) en innføring i fagets historikk, sentrale teorier og metoder samt innføring i ikonografi og billedkonvensjoner (KVI-1013 Ikonografi, billedkonvensjoner, teori og metode, 20 stp)
3) fordypning i en sentral periode/epoke/stil (KVI-1110 Epoke og stil II, 20 stp.)
4) innføring i kulturminnevern (ARK-2015 Kulturminnevern, 10 stp.)
Bachelorprogrammets 2000-nivå, allmen studieretning utgjøres av 2 emner:
1) et fordypningsemne i nordisk og/eller europeisk kunsthistorie (20 stp.). Også her er en (ikke obligatorisk) ekskursjon til en by eller et område av relevans for perioden/epoken en viktig del av undervisningen.
2) KVI-2010 Terminologi, historiografi, teori og metode II (10 stp.)
Bachelorprogrammets 2000-nivå, studieretning kulturminnevern utgjøres av tre emner (hver på 10 stp.):
1) KVI- 2512 Arkitektur i Nord-Norge
2) SOA-1005 Antropologiske perspektiv på samisk samfunn og kultur
3) SVI-2005 Geografiske informasjonssystemer i fortid, nåtid og framtid
Masterprogrammet i kunstvitenskap består av fordypningsemne i teori og metode (KVI-3120), tematisk fordypning i en epoke/periode (KVI-3220), praktisk forprosjekt (KVI-3210), prosjektteknikk og avansert skriveteknikk (KVI-3110) og masteroppgave (KVI-3900).

Pedagogikk
Faggruppens pedagogikk utgår fra tanken at studentens eget arbeid med stoffet, muntlig og skriftlig, er den mest effektive innlæringsformen. I undervisningen legges det derfor vekt på studentenes aktive deltagelse. Selv om hoveddelen av undervisningen består av kateterforelesninger vil også disse legges opp med mulighet for diskusjon mellom foreleser og studenter, gjennom øvelser i bilde- og arkitekturanalyser. Dette er også den bærende idéen bak seminarene. Undervisningen på ekskursjoner er helt og holdent i dialogform ettersom møtet med arkitektur og billedkunst in situ åpner for en kreativ og gjensidig stimulerende diskusjon som har til hensikt å oppøve studentens evne til å resonnere seg fram til en økt forståelse av en tematikk som kan handle like mye om formspråk som motivisk innhold.
Målsetningen er at undervisningen, spesielt med tanke på teoripensum på Masternivå, skal ha karakter av dialog snarere enn (lærer)monolog. En slik undervisningsform forutsetter at studentene forbereder seg ved å lese de aktuelle tekstene i forkant av undervisningen.Faggruppen legger også stor vekt på innlæring av skriftlig framstillingsform, gjennom arbeid med ulike typer tekster; refleksjonsnotat, mappetekst, semesteroppgave. De skriftlige oppgavene i bachelorprogrammet har til hensikt å gjøre studenten i stand til å produsere en vitenskaplig tekst med selvstendig, analytisk argumentasjon.