Faget kunsthistorie ved Det humanistiske fakultet, UiTø, endret navn til kunstvitenskap i forbindelse med kvalitetsreformens nye bachelor- og mastergradsprogram - fra høsten 2003.
Begrunnelsen for endringen var at begrepet kunstvitenskap bedre dekker innholdet i den undervisningen og forskningen som drives ved faggruppen, enn den mer begrensende betegnelsen kunsthistorie. På samme måte som med søsterdisiplinen litteraturvitenskap, skal kunstvitenskap ikke kun oppfattes som et estetisk innrettet historiefag - navnet signaliserer til omverdenen, ikke minst til studentene, at faget rommer et studium av arkitektur, bilder og andre visuelle uttrykk sett i et samtidsperspektiv, i tillegg til det historiske perspektivet.
Følgende eksempler viser at forskning som har pågått og pågår i faggruppen ikke dekkes på en tilfredsstillende måte i benevnelsen kunsthistorie:
o Kunstteori og kunstvitenskapelig metode.
o Visuell argumentasjon - visualisering av digitale 3D-modeller.
o Orienteringsmekanismer i tid og rom og gestaltningen av de visuelle omgivelsene.
o Identitet og makt i samtidsarkitekturen.
o Duodji - kunsthåndverk som visuell erfaring.
Faggruppen diskuterte fordeler og bakdeler ved navnebyttet og fant at kunstvitenskap er et dekkende og ønskelig navn på virksomheten, noe som også har fått støtte av studentene. Den nye betegnelsen kunstvitenskap har sterkere informasjonsverdi og gir en tydeligere samtidsrelevans enn kunsthistorie.
Faggruppe for kunstvitenskap kommer fortsatt til å drive undervisning med den tradisjonelle kunsthistorien som nødvendig basis og utgangspunkt. På samme måte vil en stor del av forskningen framover komme til å ha sitt utgangspunkt i et historisk profilert perspektiv på et estetisk og kulturhistorisk definert gjenstandsmateriale (to- og tredimensjonal billedkunst og arkitektur) som har preget kunsthistoriedisiplinen største delen av 1900-tallet. Samtidig er ambisjonen tilstede om å fornye studiet gjennom nye teoretiske og metodiske perspektiv på undersøkelsesmaterialet, også det historiske materialet. Det kunsthistoriske grunnlaget i faget vil være intakt, og hensikten med navnebyttet er i tillegg å synliggjøre de momenter i undervisningen og forskningen som ikke er spesifikt historiske. Det forventes også at navnebyttet på sikt vil forsterke den nye siden av den faglige virksomheten. Det vil føre til at kunstvitenskap fortsatt vil være et relevant og aktuelt fag for kritisk studium av det mangfoldige visuelle miljøet som preger dagens samfunn.

I Norge ble fagbetegnelsen kunsthistorie etablert da Lorentz Dietrichson ble utnevnt til ekstraordinær professor i faget ved Universitetet i Kristiania i 1875. Betegnelsen er fortsatt i bruk ved de andre norske universitetene. Vi oppfatter det ikke som et problem at faget vil ha to betegnelser, da Kvalitetsreformen legger tilrette for en sterkere faglig profilering av det enkelte lærested.

I Sverige byttet en navn fra kunsthistorie (eller kunsthistorie med kunstteori som var den fulle betegnelsen) til kunstvitenskap allerede i 1969. I Linköping og Göteborg heter emnet i dag kunst- og bildevitenskap. Ved Åbo Akademi i Finland byttet en navn til kunstvitenskap i 1993. I Danmark brukes fortsatt betegnelsen kunsthistorie. Navnebyttet i Sverige skjedde fordi en ønsket å få et bredere repertoar av metodiske angrepsvinkler i studiet av kunsten, og få inn andre aspekter enn de estetiske og stilmessige. Denne utvidelsen av faget har lenge vært en realitet også i Norge, og et bytte av fagbetegnelse ved UiTø kan betraktes som en oppdatering i forhold til gjeldende praksis. Innenfor de fleste ikke-skandinaviske språkområdene i Europa er betegnelsen kunsthistorie fortsatt brukt: art history, histoire de l'art, Kunstgeschichte etc. Sett i forhold til dette ønsker vi å beholde betegnelsene Department of Art History, Institut für Kunstgeschichte etc.