Målsetting
Grunnfagsstudiet i kunsthistorie tar sikte på å gi studentene grunnleggende kunnskaper av historisk og teoretisk art om europeisk billedkunst, arkitektur, bygningsmiljø og kunsthåndverk fra antikken frem til vår egen tid. Amerikansk billedkunst og arkitektur fra 1900-tallet vil også bli tatt opp. Mer inngående studeres den nordiske, særlig norske, billedkunsten og arkitekturen.

Kunstverket vil bli satt inn i et bredere samfunnsmessig perspektiv, der en tar hensyn til kunstens funksjon og de allmennkulturelle strømninger, til kunsttradisjonen og kunstnerens individuelle situasjon. I tillegg til teoretiske kunnskaper skal grunnfaget gi elementær ferdighet i å bestemme, beskrive og analysere kunstverket, og å gi trening i å levendegjøre kunsten for andre mennesker.

Fagkombinasjoner og yrkesmuligheter
Kunsthistorie grunnfag kan inngå som en del av cand.mag og cand.philol. Faget er i dag valgfag i den videregående skole og gir således undervisningskompetanse i skolen.

Grunnfaget passer også godt for dem som planlegger sin yrkesvirksomhet - eller allerede er yrkesvirksomme - innenfor følgende områder: massemedia, museer, bibliotek, folkeopplysning, statlig og kommunal forvaltning, kulturvernarbeid, arkivverket og forlagsvirksomhet.

Grunnfaget danner basis for videre studier i kunsthistoriefaget.

Forkunnskaper
Det gjøres oppmerksom på at en stor del av pensumet bare er tilgjengelig på engelsk. Faglitteratur på svensk inngår også i grunnfagpensum.

Undervisning
Undervisningen består av forelesninger, seminarer og ekskursjoner. Undervisning og pensum kompletterer hverandre: undervisningen dekker deler av pensum og gir i tillegg fordypende kunnskaper i relevante deler av faget.

Gruppeseminarene gir bl. a. øvelse i beskrivelse og analyse av kunstverk og i diskusjon omkring utvalgte kunsthistoriske og kunstteoretiske tekster. I tillegg skal studenten skrive fire obligatoriske øvelsesoppgaver, hvorav tre over emner oppgitt av instituttet, den fjerde over et selvvalgt emne. Hensikten er å oppøve ferdighet i å skrive en vitenskapelig tekst. Undervisningen gis i form av oppgaveseminar, skriftlige retningslinjer og muntlig eller skriftlig evaluering. Øvelsesoppgavene må være godkjente før studenten får gå upp til eksamen.

Da den direkte kontakten med kunstverket er av stor betydning for studiet, vil en del av undervisningen bli lagt til kunstsamlingene i Tromsø. Av samme grunn vil det hvert år arrangeres ca én ukes obligatorisk ekskursjon til et av de europeiske kunstsentra. Ekskursjonen vil medføre omkostninger for studenten, men det vil bli gitt støtte fra universitetet. Reisen vil bli forberedt ved seminarer der studentene deltar aktivt i forberedelsesarbeidet. Hensikten med ekskursjonen er å gi kunnskap om og fortrolighet med viktige kunstsamlinger, og med bygninger som er av betydning i arkitekturhistorisk sammenheng utenfor vårt lands grenser.

For å få lov til å delta på den obligatoriske ekskursjonen, må studenten, på seminaret som avholdes før ekskursjonen, muntlig og skriftlig legge fram en oppgave med tilknytning til ekskursjonens tema. Fritak fra ekskursjonen kan innvilges etter søknad og innebærer at studenten blir pålagt en skriftlig arbeidsoppgave som kompensasjon for deltagelse.

Det anbefales sterkt å følge forelesninger og seminarer. Studenten vil i betydelig grad være avhengig av å kunne benytte universitetsbiblioteket der pensumlitteratur og supplerende billedverk er tilgjengelige.

Likestilling
Instituttet vil søke å legge opp pensum og undervisning på en slik måte at intensjonene i likestillingsloven blir fulgt.

Pensum
Ved begynnelsen av studiet bør studenten forsøke å skaffe seg et overblikk over faget. Pensumlistene for grunnfagsstudiet i kunsthistorie fåes ved henvendelse til Det humanistiske fakultet. Veiledning i lesning av pensumlitteraturen vil bli gitt av faglærerne.

Introduksjon og kunsthistorisk metode
Det legges vekt på grunnleggende innsikt i aktuelle kunsthistoriske metoder og bruk av disse.

Europeisk kunst
Antikken
Hovedvekten legges på den greske skulptur og arkitekturs historie ca 700 f.Kr., den hellenistiske periode og etruskisk kunst. Videre studeres romersk maleri, skulptur og arkitektur fra senrepublikken og frem til og med tidligkristen tid, da de kristne menighetene begynte å fremtre som oppdragsgivere.

Middelalderen
Oppmerksomheten vil først og fremst rettes mot kirkens arkitektur og billedkunst fra tidlig middelalder til og med gotikken: folkevandringstidens ornamentikk, karolingisk og ottonsk kunst samt romansk og gotisk billedkunst og arkitektur både nord og sør for Alpene.

1400-tallet til 1700-tallet
Interessen rettes mot billedkunst og arkitektur fra den tidlige renessansen i Italia og det tyske og nederlandske kulturområde, videre mot manierismen, barokk og rokokko til nyantikken. Materialet omfatter dels kirken og de verdslige fyrsters kunst, dels den begynnende borgerlige kunsten. Miljøaspektet betones gjennom eksempler på byplanlegging og havekunst. Kunstnerens rolle overfor oppdragsgiver og kunstens funksjon i forskjellige samfunnsklasser diskuteres.

1800- og 1900-tallet
Hovedvekten legges på 1800- og 1900-tallets toneangivende kunstnere, arkitekter og kunstretninger: romantikk, realisme, impresjonisme, postimpressjonisme, modernisme og post-modernisme i Vest-Europa, og fra og med 1900-tallets første halvdel også USA. I tillegg rettes oppmerksomheten mot 1800-tallets kunstliv, særlig akademivesenet og utstillingene. Masseproduksjon av bilder, fotografier og nye byggeoppgaver studeres mot en bakgrunn av teknisk utvikling og endrede sosiale forhold. Studiet føres frem til 1980-tallet.

Norsk kunsthistorie
Middelalder
Denne delen omhandler billedkunst og kirkearkitektur i tre og sten i tiden ca 1100–1500.

Nyere tid
Hovedvekt legges på 1800- og 1900-tallet: arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk.

Teori, billedkonvensjoner, ikonografi, kunstteknikker
Fire tematisk strukturerte blokker med undervisning om teoridannelse fra forskjellige epoker i kunsthistorien, konvensjoner som styrer og har styrt bildeframstillinger, antikk og kristen ikonografi, samt maleri- og grafiske teknikker.

Pensumomfang
Europeisk og norsk kunsthistorie ca 4.600 s.
Teori og metode, arkitekturanalyse ca 400 s.
Illustrasjonene er inkludert i sideantallet.

Eksamen
Eksamen består av en hjemmeoppgave over oppgitt eller selvvalgt emne. Oppgaven skal være en utvidet versjon av en av de to siste øvelsesoppgavene som er levert i løpet av studiet. Studenten velger selv hvilken av de to oppgavene som skal leveres til eksamen. Besvarelsen skal være på 10-15 maskinskrevne sider (ca 2000 tegn pr side). Billedmateriale, noteapparat og bibliografi kommer i tillegg. Besvarelsen skal leveres innen den frist som er fastsatt av instituttet.

En muntlig prøve på ca 45 minutter der studentene skal presentere tre kunstverk som de får oppgitt dagen før. Det vil også bli stilt spørsmål fra andre deler av pensum.

Hjemmeoppgaven utgjør 60% og den muntlige prøven utgjør 40% av den endelige karakteren.

Ved stryk vil det bli anledning til å kontinuere ved begynnelsen av neste semester. Frist for oppmelding til kontinuasjon er 15. januar for prøver som avvikles ved begynnelsen av vårsemesteret og 15. august for prøver som avvikles ved begynnelsen av høstsemesteret.

Målsetting
Mellomfag i kunsthistorie består av grunnfaget og et mellomfagstillegg som normalt krever ett semesters studium.

Mellomfagstillegget skal gi en faglig fordypning i forhold til grunnfaget. Målet med studiet er å gi studentene en grundigere innsikt i arten av de teoretiske og metodiske problemer kunsthistorikeren arbeider med, og gi en mulighet til fordypning i en kunsthistorisk periode innenfor et avgrenset geografisk område.

Mellomfag i kunsthistorie kan inngå som en del av gradene cand.mag. og cand.philol.

Forkunnskaper
Melllomfagstillegget bygger på avlagt grunnfagseksamen i kunsthistorie ved Universitetet i Tromsø eller på tilsvarende eksamen fra andre universiteter. Det er viktig at studenten kan tilgodegjøre seg vitenskapelige fremstillinger på engelsk og svensk, og på ytterligere ett fremmedspråk, oftest tysk eller fransk.

Oppbygning av mellomfagstillegget
Mellomfagstillegget faller i to deler:

1. Teori og metode
Denne delen av studiet skal gi allmenn innsikt i teorier om og metoder for tolking av arkitektur og billedkunst.

2. Særemne
Særemnet skal utgjøre det fagområdet som Instituttet tilbyr undervisning i, i det aktuelle semesteret. Det er dessuten anledning til å studere særemnet ved Det norske institutt i Roma.Særemnet kan også være selvvalgt, men da forutsettes det at Instituttet har kompetanse på området, og særemnet må utarbeides i samråd med faglærer.

Studentene anbefales sterkt å velge særemne med tilknytning til seminarer og forelesinger.

Undervisning i mellomfagstillegget
Undervisningen i teori og metode foregår som et intensivkurs i begynnelsen av hvert semester, og den er felles for samtlige mellomfagsstudenter, også for de som skal studere særemnet ved Det norske institutt i Roma. Undervisningsformen er forelesninger/seminar.

Undervisningen i særemnet gis også som forelesninger/seminar. Undervisning og pensum kompletterer hverandre: undervisningen dekker deler av pensum og gir i tillegg fordypende kunnskaper i relevante deler av faget.

I løpet av mellomfagsterminen arrangeres normalt en ekskursjon til en region eller en hovedstad i Europa for å kunne foreta nærstudier av viktige kunstverk fra den aktuelle epoken. Ekskursjonen er ikke obligatorisk.

Likestilling
Instituttet vil søke å legge opp pensum og undervisning på en slik måte at intensjonene i likestillingsloven blir fulgt.

Pensum i mellomfagstillegget
Pensumet i teori og metode, som er felles for alle studenter, utgjør ca. 750 sider, og pensumet i særemnet omfatter ca. 1.250 sider. Pensumlister fås ved henvendelse til Institutt for kunsthistorie, Humanistisk fakultet.

Karakterutregning
Ved beregningen av karakteren for mellomfagstillegget teller hjemmeeksamen 2/3 og den skriftlige prøven 1/3. Den muntlige prøven justerer den skriftlige karakteren, som maksimalt kan endres med tre tideler.

Ved utregning av den endelige mellomfagskarakteren teller grunnfagskarakteren 2/3 og karakteren fra mellomfagstillegget 1/3.

Kontinuasjonseksamen arrangeres bare etter ordinær eksamen i de semestrene det gis undervisning i emnet. Det gis ingen kontinuasjonsadgang etter ordinær eksamen dersom det ikke har vært gitt undervisning i emnet, unntatt i de tilfeller det er påmeldte til utsatt prøve. Kontinuasjonseksamen/utsatt prøve foregår i begynnelsen av semesteret. Frist for oppmelding til kontinuasjon er 15. januar for prøver som avvikles ved begynnelsen av vårsemesteret og 15. august for prøver som avvikles ved begynnelsen av høstsemesteret.

Målsetting
Hovedfagsstudiet i kunsthistorie skal gi studenten en bredere innsikt i kunsthistoriens teorier og metoder ut over mellomfagsnivå, en fordypet kunnskap og trening i selvstendig vitenskapelig arbeid.

Hovedfaget skal kvalifisere kandidaten til arbeid innen museer, kultur- og bygningsvern, kunst- og kulturformidling, undervisning og beslektede oppgaver. Hovedfag er også et trinn i forskerutdanningen i kunsthistorie.

Forkunnskaper
Hovedfagsstudiet bygger på avlagt mellomfagseksamen i kunsthistorie ved Universitetet i Tromsø eller på tilsvarende eksamen fra andre universiteter. Studiet forutsetter anlegg for selvstendig vitenskapelig arbeid. Det er viktig at studenten kan tilgodegjøre seg vitenskapelige fremstillinger på engelsk, og helst på ytterligere étt fremmedspråk, oftest tysk eller fransk. Det forutsettes gode humanistiske, teologiske eller samfunnsvitenskapelige allmennkunnskaper.

Hovedfagets innhold og oppbygning
Hovedfaget er beregnet til fire semesters heltidsstudium. Arbeidet med hovedoppgaven utgjør den ene halvdelen av studiet, arbeidet med det samlede pensum den andre halvdelen.

Likestilling
Instituttet vil søke å legge opp pensum og undervisning på en slik måte at intensjonene i likestillingsloven blir fulgt.

Pensum
Studenten skal legge opp et pensum på til sammen 3 250–3 550 sider:

Fellespensum: Eldre og nyere kunstteori/kunsthistoriens klassikere, ca 1 500–1 800 s.

Særpensum: Allmenn, nordisk og norsk kunsthistorie valgt med utgangspunkt i et tematisk og/eller kronologisk avgrenset emne av mer generell karakter, ca 1 750 s. Pensumliste for særpensum skal utarbeides i samråd med kontaktperson eller veileder. Frist for innlevering er 1. mars for studenter som skal opp til eksamen i vårsemesteret og 1. oktober for studenter som skal opp til eksamen i høstsemesteret.

Hovedfagspensumet skal normalt ikke inneholde litteratur som allerede er lagt opp ved tidligere eksamener som inngår i historisk-filosofisk embetseksamen.

Høstkurset i Roma
Studenten kan søke om å få følge høstkurstilbudet ved Det norske institutt i Roma som et særpensum. Opptak til høstkurset skjer etter søknad til Det norske institutt i Roma.

Hovedoppgaven
Hovedoppgaven skal bygge på et selvstendig studium av et primærmateriale og/eller forskningslitteratur. Dette innebærer at man i tillegg til den mer verks- eller monumentorienterte avhandling også kan ta opp emner av forskningshistorisk og fagdidaktisk karakter.

Studenten skal i løpet av de første to semestre legge frem en plan for hovedoppgaven (maksimum tre A-4 sider), hvor valg av tema blir begrunnet og utdypet. Planen skal opprettes i samråd med kontaktpersonen/veilederen og presenteres på et seminar.

Studenten skal på et seminar, senest i tredje semester, legge frem sentrale deler av oppgaven til faglig diskusjon.

Oppgaven bør ha et omfang på 80–100 tekstsider. Noter, litteraturliste og billedmateriale er ikke innbefattet i dette.

Hovedoppgaven skal leveres inn i 7eksemplarer innen 6 uker før siste eksamensdag.

Undervisning
Hoveddelen av undervisningen vil være konsentrert om fellespensum. I tillegg blir det holdt seminarer omkring sentrale emner innenfor det kunsthistoriske fagområdet og i fagets grunnlagsproblemer, samt mer praktiske metodeseminarier om fremstillings- og dokumentasjonsteknikk.

Som ledd i hovedfagsstudiet er deltagelse på minst åtte 2-timers seminarer og innlegg på minst to av dem en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Seminarinnleggene skal normalt være på 10–15 maskinskrevne A-4 sider. Ett av seminarene kan være innlegg på en ekskursjon.

Utenbys studenter kan søke skriftlig om å bli fritatt for deltagelse på seminarene, mot å levere tre skriftlige oppgaver istedenfor to.

Alle studenter har rett til individuell veiledning og til å få drøftet sitt arbeid med hovedoppgaven på et seminar.

Det forutsettes at studenten deltar aktivt i en større hovedfagsekskursjon i løpet av hovedfagsstudiet.

Eksamen
Den avsluttende eksamen består av 4 deler.