BRUKSANVISNING
"Litteraturvitenskaplige hjelpemidler"
(OM DISSE IKKE FUNGERER
- TRYKK PÅ RELOAD OG VENT)
Hvorfor dette vevstedet?
In the past, I could photocopy articles as a substitute for reading
others' publications. Now, thanks to advances in technology, I can provide
links in my Home Page as a substitute for reading others' pages. -
Susan
Stepney
Målgruppen til dette vevstedet er først og fremst litteraturvitere,
altså både lærere og studenter ved litteraturvitenskaplige
institutter/seksjoner/avdelinger ved norske universiteter. Selvsagt kan
stedet være praktisk for andre: både litteraturvitere utenfor
Norge (over eventuelle språklige og fagkulturelle grenser), litteraturforskere
fra andre fag og alle andre litteraturinteresserte. Men hovedgrunnen til
at jeg har laget disse sidene er å gjøre mer tilgjengelig
de litterære ressurser på internett som er av direkt
relevans til undervisning og forskning på litteraturvitenskapfaget.
Selvsagt finnes det mindre offentlige grunner i tillegg: ved å lage
et slik vevsted har jeg både kunnet forbedre mine kunnskaper i vevdesign
og utforske verdensvevets muligheter på nye måter. På
en mer spekulativ nivå blir stedet en eksperiment i åpen læring.
Hvilke gleder bringer dette litteraturviteren?
En del virkelig gjennomførte vitenskaplige ressurser (som
The
Perseus Project og The
Whitman Project); steder med mye nyttig informasjon om enkeltforfattere
(som Celan,
Rilke
og Bakhtin);
mengder med digitaliserte tekster (e-tekster) til nedlasting (se
The
On-Line Books Page);
vakre og personlige vevsteder som viser
en sann glede og entusiasme for litteratur (som Oskuldsögon
& Tigerfläckar om Södergran og kicking
giants om surrealisme m.m.); levende diskusjoner hvor man selv
kan delta (som tseliot
campfire chat); og dessuten en del humoristiske innslag (Where
in the Hell is Dante Alighieri? og The
Love Song of J. Alfred Prufrock).
Hvilke sorger bringer dette litteraturviteren?
Det er mye unyttig informasjon ute på vevet; noe er dessuten upålitelig
(dette gjelder f.eks. enkelte e-tekster som kan være dårlig
innlest eller inntastet). Siden alt i det virtuelle sfæren er flytende,
skjer det ofte at materiale er ukomplett eller forsvunnet. Se også
diskusjonen om misbruk av vevressurser nedenfor.
Hva slags materiale er med her?
Dette vevstedet kan klassifiseres som en lenkeliste, altså
en samling lenker til andre steder på nettet. I dette tilfellet er
listen ganske stor, og dermed spredt over flere vevsider etter tema,
og så strukturert stortsett alfabetisk etter forfatter eller
undertema. Utvalget tar utgangspunkt i grunnfagspensum på litteraturvitenskap
ved Universitetet i Tromsø. I tillegg kommer ressurser tiknyttet
andre fagnivåer, enkelte kurs, forskningsområdene til kolleger,
hovedfagsstudenter og meg selv. Andre lignende norske vevsteder (som
Litteraturnettet)
legger mer vekt på norsk samtidslitteratur; her vil du finne mer
"eldre" litteratur, mindre norsk, og mer teori. Jeg har stort sett unngått
kommersielle vevsider - og gjør oppmerksom på at noen av de
store internetbokhandlene har lagt ut bokpresentasjoner på vevet.
Noen av lenkene leder til
egne sider med nyttige opplysninger.
Hva bør man kunne for å bruke vevet?
(mest for nybegynnere)
Det at du leser dette tyder på at du har en vevleseprogram. Det finnes
flere måter å finne fram til vevsteder og jeg anbefaler de
som ikke kan disse å få hjelp fra noen som kan. Du kan
klikke deg fram med hjelp av lenker (framhevede ord og knapper på
andre vevsteder)
bruke en menykommando ("Open Location") eller adressevindu over leservinduet
for føre inn en oppgitt vevstedadresse (URL)
bruke en bokmerkemeny der du har lagret vevstedsadresser du vil komme
tilbake til
bruke en vevsøksted (ofte kallt søkmaskin, search machine)
for å søke etter vevsteder som inneholder bestemte ord og
tema
bruke en systematisk vevkatalog (directory) for å finne steder
med bestemte tema
Hva kan man bruke vevet til? (noen forslag)
du kan:
-
skaffe bakgrunnsinformasjon
-
skaffe enkeltopplysninger (historiske, bibliografiske, osv)
-
identifisere sitat og allusjoner
-
føre inn sitater i egne tekster (og stensiler)
-
klipp & lim fra e-tekster og sitater på relevante vevsteder
med lengre sitat (NB! husk å sjekke at e-teksten er korrekt) - bilder
går også ann å kopiere over på stensiler osv. -
NB! når jeg skriver sitat, mener jeg sitat (utstyrt med henvisning);
dette er ikke en oppfordring til plagiat (se nedenfor)
-
finne viktige tekststeder i lengre verk
-
søk i e-tekster - last ned hele tekster til egen maskin om
du skal bruke den mye (NB! de fleste e-tekster har dessverre ikke sidenummerering)
-
skaffe tekster som du ikke har selv
-
bestill gjennom BIBSYS
-
last ned e-tekster (NB! denne praksis kan føre til mye papirsløseri
om man skriver ut alt)
-
bestill fra internetbokhandler (ofte mye sjappere enn universitetsbokhandler
når det gjelder bøker fra utlandet)
-
aktiv nærlesing av tekstutdrag
-
før over en e-tekst i en tekstbehandlingsprogram - da kan
man endre format og linjeavstand for å lage påskriftvennlige
utskrifter
-
skaffe vitenskaplige artikler
-
disse legges ofte ut av forfatterne selv (none ganger uten at de
er vurdert av andre), publiseres i e-tidsskrifter (som Postmodern
Culture), og lagres i forskningsdatabaser (som ProQuest
Direct)
-
skaffe oversikt over et lengre verk
-
verk finnes ofte i sammendrag lagt ut på relevante vevsteder
(som Outline of A Room
of One's Own) - NB! sammendrag er alltid ganske meningsløse
om man ikke har lest selve teksten først
-
lage interaktiv pensumslister og kursprogram som kan legges ut
på vevet
-
de som kan lage vevsider kan legge ut en liste, og i listen lage
lenker til poster på dette vevstedet - ved å føre over
fra innholdslisten for den enkelte vevsiden kan man lage lenker som går
direkt til relevante forfatteren eller temaet (et par eksempler: grunnfagspensum
våren 1999 & hovedfag
teori høsten 99)
-
finne ut om konferanser, kurs, stillinger og stipender
Hvem bruker dette vevstedet i realiteten?
Det finnes en statistisk
oversikt. Mye mer er det vanskelig å si, uten at dere sier i
fra (johan.schimanski@hum.uit.no).
29.oktober 1999 ble vevstedet en av ukas
utvalgte på Yahoo Norge.
Finnes det fagetiske betenkligheter ved vevbruk?
Her følger en fremstilling av mine standpunkter på fagetiske
problemstillinger i forbindelse med vevbruk; de kan gjerne tas som et debattinnlegg,
og jeg er åpen for motforestillinger. Verdensvevet kan brukes som
kilde,
og det finnes utarbeidet referansekonvensjoner
for fotnoter og bibliografier; men når vevet er såpass flytende,
kan dette føre til både uredelighet og andre praktiske problemer.
Noen vil spørre seg om det vil bli lettere for studenter (og forskere)
å fuske gjennom plagiat. Muligens vil dette vevstedet gjør
det lettere å plagiere, men jeg håper at det også vil
gjøre plagiat lettere å oppdage! Allerede merker man at noen
litteraturvitenskaplige vevbrukere bruker bakgrunnsmateriale og synopser
hentet fra vevet kanskje til bekostning for mere tradisjonelle (og fremdeles
helt nødvendige) kilder slik som bibliotek, osv. Til dette er å
si at vevet finnes der allerede, også til disse slags misbruk; og
at man trenger da mer kompetanse i vevet nettopp for å kunne
skape mindre overfladiske holdninger til kildebruk i en slik situasjon.
Noe av meningen med dette vevstedet er nettopp å bygge opp slik kompetanse.
Til slutt vil jeg legge til at jeg (og Universitetet i Tromsø) ikke
har noen ansvar for de sider som det er lenker til her, bortsett
fra de som jeg har laget selv.
Hvordan lages dette vevstedet?
Arbeidet med vevstedet kom i gang våren 1999, og tok først
utgangspunkt i en bokmerkeliste som ble lagret på vevet. Nå
lages nesten alt med hjelp av Netscape Communicator 4.5. Alle poster er
"under
arbeid", i mer eller mindre grad. Lenkene følges ofte av kodeord
i parantes, tatt fra vevadressen den enkelte lenken viser til - dette gjøre
dem lettere identifiserbare og da lettes arbeidet med sidene, både
for meg og for andre som vil spare lenkene. Alt er laget så enkelt
som mulig, uten grafikk, for å gjøre det fort og leselig på
de fleste vevlesere. Grunnen til at det av og til kan stå ganske
mange
lenker til en og samme etekst flere steder på nettet er nettopp
fordi vevsteder ofte kan forsvinne eller være midlertidig utilgjengelige,
og at det er dermed bra å ha flere alternativ.
Hvordan kan du hjelpe til?
Jeg tar gjerne i mot forslag om nye lenker og meldinger om lenker som har
sluttet å fungere. De som kan lage vevsteder eller i det minste spare
og kopiere fra bokmerkefiler kan finne på mere avanserte ting - lengre
lister, eller nye redigerte versjoner av poster i disse vevsidene. Da blir
jeg veldig glad. Ellers tar jeg gjerne i mot korrektur til min utlendingnorsk
og forslag om hvordan gjøre vevstedet enda mer anvendelig.
Hvem skal takkes?
Johan Svedjedal, Per Bäckström, Arne Melberg, Karl Ove Hufthammer,
Roswitha Skare, Svein Lie, Ragnar Akselsen & Jon Henrik Holm for forslag
til lenker og opplysninger om lenkebrudd. Litteraturvitenskap i Bergen
og Solveig Steinnes som laget den interaktive
pensumlisten som ga inspirasjonen til dette vevstedet. HUMFAK
og Geir Tore Voktor ved Universitetet i Tromsø som har gjort dette
vevstedet mulig.
Hvem har laget dette vevstedet?
Johan Schimanski, førsteamanuensis ved Institutt for allmenn litteraturvitenskap,
HUMFAK, Universitetet i Tromsø. Se presentasjon
for flere kontaktdetaljer.
Universitetet i Tromsø | Johan
Schimanski | johan.schimanski@hum.uit.no