Hovedfagsstudiet i allmenn litteraturvitenskap har som sitt viktigste siktemål å gjøre studentene i stand til å gjennomføre selvstendige litteraturvitenskapelige arbeider. Dette skjer ved systematisk studium av sentrale skjønnlitterære og teoretisk-metodiske tekster og ikke minst gjennom arbeidet med hovedfagsavhandlingen.

Instituttet vil søke å legge opp pensum og undervisning i alle disipliner på en slik måte at intensjonene i likestillingsloven blir oppfylt.

Hovedfagsstudiet bygger på avlagt mellomfagseksamen i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø, eller på tilsvarende eksamen fra andre universiteter. Det kan etter søknad til fakultetet også tas på grunnlag av godkjente eksamenskombinasjoner (grunnfag+semesteremner) der grunnfag i allmenn litteraturvitenskap inngår, eller på cand.mag.-kombinasjoner med allmenn litteraturvitenskap grunnfag og mellomfagseksamen i ett av språkfagene.

Normal studietid for hele hovedfaget i allmenn litteraturvitenskap er 4 semester.

Det generelle fagstudiet (teori- og metodepensumet og emnekretsen): Arbeidet med emnekretsen gjøres i første semesteret. Teori- og metodepensumet undervises derimot alle 4 semestrene, slik at arbeidet med hovedfagsavhandlingen og arbeidet med teori og metode kan belyse hverandre.

Spesialstudiet (med hovedfagsavhandling): Det er svært viktig at forhåndsarbeidet også med denne del av studiet påbegynnes så tidlig som mulig (dvs. allerede i første semester), med innsirkling av emne og valg av problemstilling, forslag til pensumverk, lesning av bakgrunnslitteratur osv. I de siste tre semestrene vil arbeidet med avhandlingen (og med spesialområdet forøvrig) gis høyest prioritet.

Undervisningstilbud: Institutt for allmenn litteraturvitenskap vil løpende arrangere seminarer som dekker teori- og metodedelen av det generelle fagstudiet. Instituttet vil også jevnlig arrangere seminarer som kan brukes som grunnlag for emnekretsen, eventuelt også for spesialpensumet.

Hovedfagsstudiet i allmenn litteraturvitenskap består av 2 deler: Et generelt fagstudium og et spesialpensum (m. hovedfagsavhandling).

I. DET GENERELLE FAGSTUDIET

Denne del av studiet har to hovedkomponenter: Et teori- og metodepensum og et selvvalgt pensum bestående av en emnekrets.

Emnekretsen skal bygges opp etter lignende prinsipper som mellomfagstilleggets spesialområde. Det vil si at det kan avgrenses på flere måter, f.eks. på grunnlag av tid/perioder, genrer, spesielle litterære tradisjoner, litterære hovedmotiver, sentrale teoretisk/metodiske problemstillinger e.l.

Endelig kan man også la emnekretsen være et studium av en enkelt nasjonallitteratur eller et enkelt forfatterskap. Med en nasjonallitteratur som emne må man dessuten tilstrebe et representativt verkutvalg, ved jevn spredning av tekstene både tids-/epokemessig og genremessig. I slike emnekretser skal man også legge opp en større litteraturhistorisk oversikt over den valgte nasjonallitteraturen.

Innenfor følgende rammebestemmelser er hele pensum i emnekretsen valgfritt: Det skal bestå av 15 større enkeltverk (eller tilsvarende) og være hentet fra minst to (helst flere) språkområder (det siste gjelder ikke når en nasjonallitteratur eller et forfatterskap velges som emne). Av disse enkeltverkene skal 10 være skjønnlitterære og 5 av teoretisk/metodisk art. Ett av disse skal være av sekundærlitterær art. I emnekretsen bør minst 3 av de skjønnlitterære verkene være ikke-nordiske og lest på originalspråket. Kravet frafalles i de tilfeller hvor pensumtekstene hentes fra tiden før 1550, og dersom man velger en nasjonallitteratur eller et forfatterskap som emne. I de to siste tilfellene skal alle skjønnlitterære tekster leses på originalspråket.

Større skjønnlitterære tekster teller alltid som ett verk, uansett sidetall, mens 30 sider lyrikk og 150 sider korttekster begge tilsvarer ett enkeltverk. For kortere tekster av overveiende teoretisk/metodisk karakter tilsvarer 150 sider ett verk, mens det for artikler av mer essayistisk og kulturhistorisk karakter kreves 200 sider.

Emnekretsen må ikke ligge for nær det emnet man valgte som spesialområde til eksamen i mellomfagstillegget, og emnekretsen og spesialpensumet (se nedenfor) må samlet ha en rimelig spredning både m.h.t. teorier, genrer og litterære perioder.

II SPESIALSTUDIET

Også denne del av studiet har to hovedkomponenter: En hovedfagsavhandling og et spesialpensum som knytter an til avhandlingen.

Spesialstudiets tyngdepunkt skal være en avhandling som skrives over et selvvalgt emne. Den skal vise at studenten behersker vitenskapelig arbeidsmetodikk og har evne til å behandle et litterært stoff systematisk og stringent. Emne for avhandlingen må velges så tidlig som mulig i studiet og i samråd med faglærer/veileder.

B. Spesialpensum

Dette skal bestå av 15 større verk (eller tilsvarende). De mest sentrale verkene i hovedfagsavhandlingen skal ikke være representert på dette pensum. 10 av verkene skal være skjønnlitterære og 5 av teoretisk-metodisk art. Verkene kan omfatte en fast avgrenset periode, en genre, et motiv i sin historiske utvikling, en forfattergruppe/"skole" osv. Ved valget av enkeltverker bør studentene først og fremst ha for øye at det samlede pensum skal støtte opp om arbeidet med avhandlingen, slik at denne kan bygge på en bred lesning innenfor det valgte spesialfeltet.

For at eksamen skal kunne avlegges, må et essay på ca. 10 maskinskrevne sider med et godkjent selvvalgt emne knyttet til teori- og metodepensum være bestått senest i semesteret før endelig eksamen. Det forventes at emnet først presenteres i form av et forberedt seminarinnlegg.

1. Emnekretsen (10 vekttall): En semesteroppgave (3 uker) med oppgitt emne på ca. 20

maskinskrevne sider. Eksamen avholdes i slutten av hvert semester.

2. Teori- og metodepensum (10 vekttall): En 7 dagers hjemmeeksamen på ca. 10 maskinskrevne sider avlegges etter at avhandlingen er levert.

1. Hovedfagsavhandling (20 vekttall)

2. Muntlig prøve

Avhandlingen innleveres i studiets avsluttende semester, innenfor de generelle frister som gjelder ved fakultetet. Den muntlige prøven avholdes i slutten av samme semester, og vil kunne berøre såvel avhandlingen som spesialstudiets øvrige pensum.

Det gis separate karakterer for eksamen i det generelle fagstudiet og eksamen i spesialstudiet, som begge teller likt ved utregningen av den samlede hovedfagskarakter.

Ved utregningen av delkarakteren for det generelle fagstudiet teller begge prøvene likt. Ved utregningen av delkarakteren for spesialstudiet gis avhandlingen egen tallkarakter, som justeres på grunnlag av den muntlige prøven, dvs. at karakteren høyst kan endres tre tideler opp eller ned.

Karakterskalaen som brukes, er ordinær tallskala fra 1.0-6.0. med 4.0. som dårligste ståkarakter.