Hovedfag i litteraturvitenskap
— i Tromsø?
|
godt miljø • bred faglig kompetanse • en lærerstab med tid til å følge opp den enkelte students arbeid • godt miljø for faglig diskusjon og tilbakemelding på oppgavearbeidet • regelmessige innleggsseminarer og skrivekurs • reisetilskudd for konferanser, kurs og forskningsopphold i utlandet • stor mulighet for tverrfaglighet og internasjonale kontakter • studere blant fjell og hav med kort avstand til Tromsøs urbane uteliv og Driv — Norges yngste studenthus |
husets spesialiteter
Du har særlig grunn til å glede deg om du har tenkt å skrive oppgave med tilknytning til en av følgende områder: • litteraturvitenskapelig metodologi (narratologi, hermeneutikk, poetikk) • filosofiske tilnærminger til litteratur • temaer som sted, byvandring, nasjon, regenerasjonsriter • forfattere som Knut Hamsun, Karen Blixen, August Strindberg, Paul Auster, Seamus Heaney, Virginia Woolf m.fl. • modernistisk og postmodernistisk litteratur • kvinnelitteratur • postkolonialistisk litteratur og teori • fantastisk litteratur og science fiction |
|
bestilling Hovedfag i allmenn litteraturvitenskap tar 2 år. Pensum knyttes til teori, emnekretser, og oppgavetema. Deleksamener tas underveis. Du får en veileder til oppgaven. Du kan begynne i høst- eller vårsemester. For å kommen inn på hovedfag i Tromsø trenger du cand. mag. med karakter 2,7 eller bedre på litteraturvitenskap mellomfag. Søknadsfrist: 1. november for oppstart i vårsemesteret og 15. april for oppstart i høstsemesteret. Mer informasjon og studieplaner kan du få hos studiekonsulent Anne Kjøsnes, telefon 77 64 56 29, epost anne.kjosnes@hum.uit.no Institutt for allmenn litteraturvitenskap |
|
|
smaksprøver (hovedfagsoppgaver fra de siste årene) Fortellingens labyrinter. Litteraturvitenskapelig blikk på Achilleus Tatios’ Leukippe og Kleitophon og den antikke roman. 'Follow the tracks, head for all the noise.' Entropi som tekstbilde i Thomas Pynchons Gravity's Rainbow. …Livets Roman og Døden som siste Kapitel. En analyse av Knut Hamsuns roman Siste Kapitel (1923) med utgangspunkt i begrepet ironi. I hvilken bås? Om den moderne bildebokas doble stemme. Myten om den poetiske tilstand. En lesning av August Strindbergs Ett drömspel og Spöksonaten i lys av Antonin Artauds Le théâtre et son double. Volcanoes and Veils. The Styles of Dickinson. Kvinnegalskap i et gotisk univers. En studie av kvinnelig gotikk i Jane Eyre, Professor Hieronimus & "The Yellow Wallpaper". Going to the City. Ghosts in the Fictional Life of a Native Woman. Annok Sarri Nordrå’s Ravnas vinter. Å knuse et ørneegg. Frank A. Jenssens roman Saltbingen sett fra et ideologikritisk perspektiv. |
Å engstes til live. En analyse av Pär Fabian Lagerkvists Ångest i et eksistensfilosofisk perspektiv. Tapte draumar og kunsten å overleve. Ein analyse av "Drømmerne" og "Babettes gæstebud" av Karen Blixen. Mening i mellomrommene. En analyse av genre og identitet i Tanith Lee’s The Birthgrave. "The fear that has no name." En lesning av Thomas Pynchons The Crying of Lot 49 som gotisk roman. Hi(story) or Her Story? A Reading of Toni Morrison's Paradise. "Ones life is peculiary one’s own when one has invented it." En lesning av kjønnstematikk i Djuna Barnes’ roman Nightwood. Representing Nation thorugh Nature: The Snail on the Slope by Arkady and Boris Strugatsky. Nattspringerens endelikt - En lesning omkring Ordet i den marginale røst. Navarro Scott Momadays House Made of Dawn. Det postmoderne teaterets rollespill og sjangerkompleksitet. En rekonstruksjon av Tom Stoppards Rosencrantz and Guildenstern Are Dead. |