7#$ "" x 6*NV%Kurs i hovudoppgveskriving Trond Trosterud, vren 1998 2.Tekst: innhald og form 2 2.1.Balansegangen mellom skrive ned og hoppe over 2 2.2.Makrostruktur: Innleiing, midtdel og slutt 4 2.3.Innleiingskapittelet 4 2.4.Konklusjonen (slutt) 4 2.5.Alt som kjem mellom innleiing og konklusjon (midtdel) 4 2.5.1.Presentere teori 5 2.5.2.Presentere data 5 2.5.3.Presentere tildlegare forsking 5 2.5.4.Analysere data 6 2.6.Andre kapitteltypar 6 2.6.1.Forordet 6 2.6.2.Litteraturliste 6 2.7.Sitatteknikk 6 2.8.Fotnoter 7 2.9.Andre typer hovudoppgver 8 3.Kva kan datamaskina gjra for teksten din? 9 3.1.MS-Word meny for meny, og menyane seksjon for seksjon 9 3.1.1.Fil 10 3.1.2.Rediger 10 3.1.3.Vis 10 3.1.4.Sett inn 11 3.1.5.Format 11 3.1.6.Skrift 11 3.1.7.Verkty 11 3.1.8.Vindu 12 3.1.9. Klikkbare funksjonar i sjlve vindauget 12 3.2.Makrostruktur 12 3.2.1.Disposisjonsmodus og kapitteloverskriftar 12 3.2.2.Dei to andre mtane sj dokumentet p 13 3.2.3.Inndeling i seksjonar 13 3.2.4.Paginering 14 3.2.5.Innhaldsliste 14 3.2.6. Topptekstar og sidetal 14 3.3.Mikrostruktur 14 3.3.1.Bruk og misbruk av linjeksift, innrykk og tabulator 15 3.3.2.Bibliografiformat 15 3.3.3.Fotnoter 15 3.3.4.Stikkordsregister 16 3.3.5.Tabellar 16 3.3.6.Definere malar 16 3.3.7.Bokstavar ut over A- 16 3.3.8. Grafar og grafikk 17 3.4.Korleis skreddersy MS Word 5.1 18 3.5. Hurtigkommandoar i Word 5.1. 18 3.5.1. Bevege seg i dokumentet 19 3.5.2. Merke delar av dokumentet 19 3.5.3. Manipulere teikn 19 3.5.4. Manipulere avsnitt 19 3.5.5. Manipulere inndelingar 20 3.5.6. Manipulere dokument 20 3.5.7. Manipulere filer 20 Mlgruppe er hovudfagsstudentar som er i ferd med starte p oppgveskrivinga. Mlet for kurset er bli i stand til strukturere eit stoff til ein disposisjon for ei hovudoppgve, og lre utnytte datamaskina i det praktiske skrivearbeidet. Datamaskindelen vil ikkje vera utforma som eit teksthandsamingskurs (vi gr ut i fr at deltakarane er i stand til skrive, lagre og skrive ut tekst), men snarare som ei innfring i dei programfunksjonane som er relevant ved oppgveskriving. Den beste mten f eit klart bilete av korleis hovudoppgva skal disponerast p er ikkje ndvendigvis g p kurs i oppgveskriving. Ein annan metode er g og sj p tidlegare hovudoppgver og avhandlingar, og tenke gjennom kva forfattarane deira har gjort, og korfor dei har gjort det. Det aller beste vil vera gjra begge delar. 2.Tekst: innhald og form Fr vi nrmar oss datamaskina m vi ha eit klart bilete av kva det er vi vil ha. 2.1.Balansegangen mellom skrive ned og hoppe over Det vanskelegaste med skriveprosessen er at skribenten veit s mykje meir enn lesaren om sine eigne tankar. Skribenten m derfor nye vurdere kva som skal skrivast, og kva ho kan g ut i fr at lesare forstr utan at det blir sagt rett ut. Spesielt viktig er dette i argumentasjonsrekker: Alle premissa som ligg under konklusjonen skal fram, og konklusjonen m bli eksplisitt uttrykt. Slikt sett er det heilt andre stilistiske krav som gjeld for vitskapleg tekst enn for t.d. skjnnlitteratur. Den imaginre lesaren Viktigheita av identifisere den imaginre lesaren kan ikkje overdrivast. Kven vi snakkar til avgjr kva vi seier. Vi seier ikkje dei same tinga om Troms til gjestar fr Hammerfest, Hamar og Harare. Kven vi har i tankane nr vi skriv dirigerer dermed kva vi skriv og kva vi lar vera uskrive. Den verste feilen er la den imaginre .i.;lesaren vera lik rettleiaren. Rettleiar og sensor er sjlvsagt dei einaste lesarane de er 100% sikre p f, men ein kvar hovudfagsstudent br sette seg langt hgare ml enn som s. Som intellektuell vil eg seie at eg har svrt stor respekt for intellektet. S stor respekt har eg at nr de, som tilhyrer det lille sjiktet av profesjonelle tenkarar denne verda har by p, bruker to r av ilvet dykkar til studiet av eit elle anna problem, s fortener det problemet at de tar det alvorleg. Ikkje berre alvorleg i den forstand at de ser p det nedanifr, og syns det er vanskeleg osb., men alvorleg i den forstand at de ikkje skriv berre for rettleiar og sensor, men for kolleggane dykkar, alle dei andre intellektuelle, bde no og i framtida. De skriv for evigheita. Det faktum at de, kremen av norsk ungdom, bruker intellektet dykkar, som er skjerpa gjennom tolv pluss seks studier i eit skolesystem det i det store og heile er grunn til vera stolt av, til tenke over ei problemstilling i to r, er i seg sjlv nok til ta resultatet svrt alvorleg. Derfor vil eg nok ein gang legge vekt p at balansegangen mellom det de skriv og det de ikkje skriv blir til i ein dialog mellom skribenten og den imaginre lesaren. Det er ofte lett unnlate skrive det som lesaren allereide veit. Men det at rettleiaren veit noko betyr alts slett ikkje at kollegane dykkar, verdas intellektuelle, veit det. Med dette meiner eg ikkje at lesaren er kunnskapslaus. Eg oppfordrar dykk ikkje til skrive hovudoppgve som om det skulle ha vore populrvitskap. De skal g ut i fr at lesaren er ekspert, om ikkje p Dostojevskijs kvinnekikkelser, s i alle fall p litteraturvitskap, eller p russisk litteratur. Den imaginre lesaren av ei oppgve om Dostojevskijs kvinneskikkelser er litteraturvitar, kjenner grunnleggande fakta og forskingsresultat om russisk litteratur, men treng ikkje ndvendigvis kjenne namna til ei einaste av Dostojevskijs kvinner. Ein annan fordel med ha ein eksplisitt dialog med den imaginre lesaren er at ho tvinger dykk til tenke gjennom det de skriv. Forsking er nesten alltid ein dialog mellom empiri og teori. P humanistiske fakultet har vi to teoriinstitutt, institutt for lingvistikk og institutt for allmenn litteraturvitskap, som i prinsippet skil seg fr .i.;sprkinstitutta ved at dei er interessert i det allmenne ved sprket og litteraturen, mens sprkinstitutta i utgangspunktet er ute etter dokumentere stoda for sin litteratur, sitt sprk. Sjlv meiner eg at denne motsetnaden ikkje burde vera s djup. Teoriane til teoriinstitutta er i praksis nydd til vera forankra i konkrete tekstar og sprk, og sprkinstitutta kan ikkje skildre nokonting utan teoretisk overbygging; all observasjon er teoribasert. Det forskarar og hovudfagsstudentar p sprkinstitutta likevel burde sprre seg sjlv om oftare er Er eg i stand til sj dei sidene ved stoffet mitt som vil vera interessante ogs for forskarar utanfor mitt eige institutt?. Norsk dialektologi er med andre ord p sitt beste nr han er skrive slik at italienske dialektologar har noko hente. 2.2.Makrostruktur: Innleiing, midtdel og slutt Nr det gjeld strukturere ein tekst gjeld derimot skjnnlitterre reglar: Ein tekst er som eit klassisk drama, med innleiing, midtdel og slutt. Vi skal fortelje kor vi skal, kor vi er, og kor vi har vore. Dese tre elementa skal vera til stades i all vitskapleg tekst, og innhaldet i desse tre delane er alts grunnleggande forskjellig. Vi skal g gjennom desse tre delane kvar for seg. 2.3.Innleiingskapittelet Her skal vi lesa kva slags materiale som skal granskast, kva slags metode det skal granskast ut i fr, kva problemstilling som er sett opp og kva resultat vi eventuelt kan vente oss. Skribenten kan ogs ydelegge spenninga, og allereide her fortelje kva ho kom fram til. I akademisk skriving er det ikkje ndvendigvis resultatet som er det mest interessante, men korles de kom fram til det. Spenninga er med andre ord ikkje borte. 2.4.Konklusjonen (slutt) Her skal vi lesa kva skribenten har komme fram til. I ei tid da det blir produsert meir forsking om sjlv sm og avgrensa fagfelt enn det nokon einskildperson er i stand til lesa, m det vera mogleg ta ei hovudoppgve ut av hylla, lesa innleiinga og konklusjonen, og p bakgrunn av det avgjre om resten av innhaldet er interessant og/eller relevant for eiga forsking eller ikkje. Konklusjonen m dermed vera omfattande nok til at det skal vera mogleg lesa han frst. Nr skribenten refererer til dei viktigaste resultata i konklusjonskapitlet er det og ein fordel vise til side- eller kapittelnummer i hovuddelen av oppgva, slik at det er mogleg sl opp p relevant stad. 2.5.Alt som kjem mellom innleiing og konklusjon (midtdel) Her skal vi skilje mellom teori, empiri og analyse. 2.5.1.Presentere teori Dette kan gjrast kort, i ei setning i innleiingskapittelet ("Teorien som blir lagt til grunn i denne oppgva er den skalla standardteorien i generativ syntaks, slik det er presentert i t.d. Chomsky (1965), og for norsk i Lorentz (1977)"), eller det kan gjrast meir omfattande. I og med at ein del av hovudfagsarbeidet ofte er vise at kandidaten har fatta kva denne teorien dreier seg om, kan det vera naturleg ha eit eige kapittel med presentasjon av det teoretiske grunnlaget for arbeidet. Er dette kort kan det gjrast i innleiingskapittelet, men normalt vil det fortene eit eige kapittel, t.d. kapittel 2. 2.5.2.Presentere data I presentasjonen av data skal det leggast vekt p at all forsking skal vera etterprvbar. Det betyr at ein annan forskar skal vera i stand til lesa ei oppgve, samle inn same data eller tilsvarande data, eller i det minste kontrollere at oppgva sine data er samla inn p ein forsvarleg mte, og deretter gjra same analyse sjlv, for s finne ut om ho kjem til same konklusjon eller ikkje. Om skribenten legg til grunn eigenlinnsamla data eller andres data vil variere fr oppgve til oppgve, kor data er henta fr m i alle tilfelle vera heilt klart. 2.5.3.Presentere tildlegare forsking Viss dette er eit emne det har vore forska p tidlegare, skal (relevante delar av) tidlegare resultat presenterast. Hovudoppgva skal vise at skribenten har komme seg til forskingsfronten, og denne fronten skal identifiserast og karakteriserast. Denne karakteristikken skal ikkje vera eit ml i seg sjlv (det ville ha vorte ei hovedoppgve i forskingshistorie), men ein bakgrunn som skribentens eiga analyse skal lesast opp i mot. De skal plassere dykk i forhold til forskingsfronten: Kva er gjort fr, p kva mte er det relevant for dykk i dykkar arbeid, kva bygger de p, kva er de ueinig i, kva forkastar de? Hovudoppgva sil seg fr artikkel og avhandling p eitt viktig punkt: Dette er framleis eit arbeid som skal fram til ein eksamen og f ein karakter. De skal vise at de er i stand til tileigne dykk, kunnskap, til vurdere forskingsfeltet. De skal rett og slett dokumentere at de har lrt noko. [Jfr. starten p Irmeli Oraviita si oppgve i lingvistikk - ei utypisk oppgve, som bryt med denne regelen] 2.5.4.Analysere data Her skal data og teori mtast for prve ut problemstillinga fr innleiingskapittelet. Alternative mter analysere data p skal og drftast og eventuelt forkastast. 2.6.Andre kapitteltypar 2.6.1.Forordet Forordet skrivast nr alt anna er ferdig. Det kjem gjerne fr innhaldslista, og inneheld eit par velvald ord om alt skribenten har vore igjennom den siste tida. Slike personlege betraktningar skal det ikkje vera mange av (maks ei side), og dei skal vera i forordet og berre i forordet. I resten av oppgva skal vi lesa om emnet, og ikkje om skribentens syn p seg sjlv, sine vanskar i skriveprosessen el.l. 2.6.2.Litteraturliste Gjennomgang av ulike format for korleis ei litteraturliste skal sj ut. Rd: Bruk stilrettleiinga i tidsskrifta. Dme: Norsk Lingvistisk Tidsskrift, andre stidsskrift fr andre fagfelt: 2.7.Sitatteknikk I Noreg er det lov til tenke sjlv. Viss skribenten har originale tankar skal dei skrivast ned, utan sitat av noko slag. Viss stoffet er henta fr andre, m det presiserast. Som vist allereide i Olsen (1993) (Jfr.ogs Olsen 1993). Her har vi gjra med det som Hansen har karakterisert som "..." (1993:36). Lange sitat skal ha eit eige avsnitt, med mindre linjeavstand og innrykk. Referansen kan komma i parantes til slutt i sitatet. Poenget med referansane er at det alltid skal vera mogleg for lesaren sl opp i kjelda. Kjeldetilvisinga kan st i teksten eller i ei fotnote, her er tradisjonen ulik. Mitt syn er at det skal vera s f fotnoter som mogleg, og at ein presis sitatteknikk kan la alle littereturtilvisingar st i hovudteksten. Unntak til dette er viss litteraturtilvisinga blir eit ml i seg sjlv, som nr ein forskingstradisjon ikkje direkte relevant for teksten skal presenterast: Nr det gjeld syntaktiske analyserav morfologisk struktur har det dei siste 15 ra vore utfrt mykje forsking p ulike skandinaviske sprk1 1Jfr. Working Papers in Scandinavian Syntax, Tronheim 1983-198x, fr og med 198x i Lund. Sentrale publikasjonar har vore Holmberg (1983), Platzack (198x), for knytte denne tradisjonen til Diderichsen-tradisjonen sj Platzack (198x). Koopman 198x inneheld ei drfting av tilsvarande fenomen i vestafrkanske sprk. 2.8.Fotnoter Fotnoter .i.Fotnoter ;helst nederst p same side. Det viktigaste forfattarar av fotnoter m f meistre er skilje mellom kva som skal st i fotnota og kva som skal st i sjlve teksten. Skiljet fotnote/hovudtekst skal gjra det mogleg for lesaren velje mellom p den eine sida lesa gjennom oppgva utan bli hefta med dokumentasjon og sidespor, og p den andre sida granske kvart steg skribenten har tatt (mindre sentrale litteraturtilvisingar i fotnoter), og teoretiske analyser skribenten ikkje har utforska (fotnote: Ein annan innfallsvinkel hadde ogs vore mogleg her) Eksempel p vellukka fotnoter: Transparent. 2.9.Andre typer hovudoppgver Alle hovudoppgver passer ikkje inn i dette strikte skjemaet, utan at det treng vera noko gale med dei av den grunn. Viss mlet berre er skaffe ny empiri, gr naturleg nok mykje av det som er sagt om problemstilling og analyse bort. Teorikapittelet forsvinn likevel ikkje! Det er umogleg samle inn data utan bruke teori, allereide nr vi bestemmer oss for kva som er data og kva som ikkje er data har vi langt teoretiske betraktningsmtar til grunn. Desse betraktningane skal skribenten dele med lesaren. Det er ikkje i seg sjlv noko gale eller mindreverdig med "bare" empiriske oppgver. All forsking kan delast inn i eit "kva" og eit "korfor", og "kva" kan i visse tilfelle vera eit stort nok sorsml til ei hovudoppgve. Ei oppgve som "Ein deskriptiv grammatikk over det utdydde sprket kemisamisk, basert p tilgjengeleg tekstmateriale", vil eg t.d. helse velkommen. Skilnader mellom sprkvitskaplege, litteraturvitskaplege og historisk-sosiologiske oppgver. Eg kjenner berre den frste av desse tradisjonane innanifr, sjlv om eg er oppdradd i ein norsk tradisjon der vi har med oss begge sidene (evt. alle tre) gjennom heile studiet fram til hovudoppgva. Det er mogleg at sitatteknikk o.l. avvikt fr det eg har snakka om her til ein viss grad, det fr de finne ut av ved samanlikne dei viktigaste tidsskrifta, eller ved p snakke med rettleiaren dykkar. Vitskapleg sett vil eg rde dei av dykk som skriv historisk-sosiologiske oppgver.i.historisk-sosiologiske oppgver; til diskutere med folk p ISV, dvs. med folk som er spesialistar p dette p ein annan mte enn det vi p sprkinstitutta er. Det kan sjlvsagt hende at de har ein rettleidar p russisk institutt som er historikar og ikkje litterat, men eg vil alikevel r dykk til bryte ut av isolasjonen og diskutere med dei som er dei eigentlege kollegane dykkar. Ogs p institutta er det forskarar som skriv innafor andre disiplinar. 3.Kva kan datamaskina gjra for teksten din? Maskina kan gjra svrt mykje for teksten. Det viktigaste er det som skjer rundt teksten, ikkje det som skjer med han. Det frande prinsippet er definere korleis ein skal ha det ein gang for alle, og deretter la maskina hugse korleis det skal vera, og alltid formatere teksten p korrekt mte. Det mest opplagte eksempelet er linjeslutt. P ei skrivemaskin m vi tryke p linjeskift-tasten, dette treng vi ikkje p datamaskina. Det er to grunnar til det. For det frste sparer vi oss for eitt tastetrykk per linje, og for det andre (og de er den andre grunnen som er den viktige) gir vi teksthandsamingsprogrammet fridom til manipulere teksten som vi vil. Vi kan sette inn eit nytt ord i ei setning, og den nye hgremargen forplantar seg nedover. CR-tasten er faktisk ikkje ein linjeskifttast i det heile tatt, han er ein avsnittstast. Det same prinsippet gr at heile tida. Det er ikkje skribenten som skal formatere teksten. Det skribenten skal gjra er fortelje programmet korleis teksten skal sj ut. Deretter skal programmet ta seg av formateringa. Eksempel: Luft mellom avsnitt: Ikkje to linjeskift, men definer linjeskift som meir luft Tekstinnrykk til hgre: Ikkje linjeskift til slutt og tabulator for kvar linje, men innrykk, slik at venstremargen blir definert litt inn til hgre. Tabelltekstar, overskrifter, eksempeltekst, alt som skal formaterast i fleire steg gang p gang: Gjr det ein gang, definer det som ein stil, og bruk denne stilen kvar gang de treng han. Det er lettare, og viss de seinare forandrar meining, og vil ha alle overskriftene halvfeit i staden for kursiv kan de endre det ein gang for alle, i staden for g gjennom overskrift for overskrift. Moralen for bli kjent med eit nytt program er: Prv dykk fram, kommando for kommando, evt. med hjelpfunksjonen sltt p. Lr tastekombinasjonane p dei kommandoane de bruker ofte utanat. 3.1.MS-Word meny for meny, og menyane seksjon for seksjon Menyane i dette kapittelet er presentert slik dei ser ut i Word 5.1. Punktene a, b og c refererer til kommandoane i kvar avdeling av menyen (menyen Skrift har t.d. tre avdelingar, markert med to strekar, slik at storleik, plassering p linja og typesnitt er samla i kvar si avdeling. Kommandoane er med andre ord samla i avdelingar fordi kommandoane innafor kvar avdeling hyrer logisk saman. 3.1.1.Fil a. Opne, lukke og lagre. Lagre som gjr det mogleg lagre i ulike format. Relevant for dei som vil overfre, og ikkje veit kva mottakaren har, er Rikt tekstformat.Dette er eit filformat som alle teksthandsamingsprogram kan lesa. b. Alt som har med utskrift gjra. Merk Utskriftsformat, der det er mogleg f to eller fleire sider per ark (spar papir!), og snu arket osb. c. Liste over dei dokumenta du opna sist (opp til fire). d. Avslutt. Denne kommandoen br du bruke ved hjelp av tastaturet! 3.1.2.Rediger a. Angre p siste kommando b. Dei grunnlaggande redigeringsfunksjonane (desse gr eg ut i fr at de kan utanat.) c. Sk og sk/erstatt. Dette er svrt nyttige funksjonar. Merk at det er mogleg ske p meir enn berre teikn, de kan ske bde p formateringsteikn og p variablar. 3.1.3.Vis a. Her vel vi kva mte vi skal sj p dokumentet p: Normal gir oss pergamentrukkformatet, det er dette de skal bruke nr de arbeider. Disposisjon gir eit fugleperspektiv over dokumentet, og oversikt over alle kapitteloverskrifter og kapittel. Sideoppsett viser korleis teksten ser ut p arket. Viss du vel sideoppsett ser du ogs topp- og bunntekstar. b. Her viser du dei ulike linjalane. c. Vis/skjul viser deg ale redigeringsteikna, linjeskift, mellomrom, osb. d. Topp/bunntekst og fotnoter. P ei hovudoppgve skal det vera alt dette. 3.1.4.Sett inn a. De kan sette inn ulike grenser, snn som faste sideskift, osb, og fotnoter og tabellar. b. Dato og symbol. Det siste er ein nyttig kommando. c. Her lager de stikkrds- og innhaldsliste d. Ulike grafiske ting 3.1.5.Format Her formaterer de strre eller mindre delar av dokumentet om gangen: Teikn for teikn, avsnitt for avsnitt, kapittel for kapittel, eller dokument for dokument. b. Formatering av tabellcellar og rammer. Merk at de sett inn tabellar med Sett inn - menyen, men viss de skal endre dei seinare formaterer de dei med formatmenyen. c. Stilar. Dette er ein viktig kommando. viss delar av dokumentet alltid skal sj ut p same mten (overskrift, tabelltekst, sitatekst, fotnotetekst, osb. kan de g inn her og bestemme korleis dei skal sj ut. Stilane finn de til venstre p formateringslinjalen. d. Teikn (det de finn her finn de og verst p same meny. 3.1.6.Skrift Her finn de storleik p og plassering av bokstavane, og typesnitt. Dei viktigaste typesnitta dykkar br de lage hurtigkommandoar for. 3.1.7.Verkty Her finn vi alle fiksfakseriane. a. Vi mekkar p orda i teksten. Ordretting, bindestrekar, osb. b. Vi mekkar p tala i teksten. Omnummerer avsnitta i overskriftene, sorter eit tekstavsnitt (her sorterer Word litteraturlista dykkar), rekn ut (summer o.l.) talkolonner i teksten, og f programmet til g gjennom teksten og telle opp sidene (NB! dette er noko anna enn sette inn sidetal; her tel vi sidene, og nr vi sett inn sidetal sett vi in tekst som fortel at vi har tald). c. Vi mekkar p innstillingane til programmet. Generelle innstillingar og kommandoar. 3.1.8.Vindu Her finn de lista over alt som er opent, og de finn hjelpfunksjonen. Det er ingen skam bruke hjelpfunksjonen. 3.1.9. Klikkbare funksjonar i sjlve vindauget Over rullevindauget er det eit svart felt. Der kan de hante ei stang til dele vindauget i to. Dobbeltklikk i feltet nederst til venstre og du skiftar stil, i neste felt til hgre og du definerer stil. 3.2.Makrostruktur Her ser vi p korleis maskina kan strukturere tekstmassen. 3.2.1.Disposisjonsmodus og kapitteloverskriftar Alle kapitteloverskriftar .i.kapitteloverskriftar ;skal skrivast inn i disposisjonsmodus (p vis-menyen). Skribenten skal ikkje definere formatet til overskrifter manuelt (halvfeit, kursiv, osb.) for kvar einskild overskrift. Formatering for alle overskriftane er forhandsdefinert, viss skribenten ikkje er ngd med dei firhandsdefinrte br ho definere eigne. Skribenten kan starte oppgveskrivinga i outline-funksjonen (skrive alle kapitteloverskriftene frst, eller ho kan skrive seg gjennom teksten fr start til slutt. Det er tre grunnar til arbeide p denne mten: Det er enklare formatere berre ein gang enn gjra det p nytt for kvar overskrift. Med utgangspunkt i definerte overskrifter kan skribenten lage automatisk innhaldliste (det kjem vi attende til). Disposisjonsmodus gjr det mogleg ha eit fugleperspektiv p dokumentet. Kommandoar i disposisjonsmodus: overskrift p same niv som forrige (viss frste overskrift: overskrift p frste niv) overskrift p neste, lgare niv flytt avsnitt , etc. eitt hakk oppover, nedover (dobbeltpil) gjr overskrift om til tekst + - ekspander / kollaps omrde (vis tekst p lgare niv) Kan trykkast mange gangar. 1234 vis overskrifter t.o.m. niv 1, 2, 3, 4 tekstboks vis berre overskrifter vs. vis heile dokumentet (to strekar med prikkar mellom) vis heile avsnittet vs. vis frste linje ff vis original formatering p av (for ha oversikt viss overskriftene er store) For omnumrere merkar de det omrdet som skal omnumrerast og gr p verktymenyen til Omnummerer. 3.2.2.Dei to andre mtane sj dokumentet p Sidemodus viser korleis arket kjem til sj ut, og han viser derfor topp-, bunn- og hovudtekst samtidig. Normalmodus er den de skal arbeide i. Her finn vi hovudteksten og berre det. 3.2.3.Inndeling i seksjonar Kvart kapittel skal ha sin seksjon. Grunnen til det er at de skal formatere topptekst som gjeld for dette og berre dette omrdet. For ein tekst p 100 sider og oppover (ei hovudoppgve, t.d.) vil det brukarvennlege formatet vera ha kapitteloverskriftene skrive p toppen av kvar side til venstre, og underkapitteloverskriftene p toppen av sida til hgre. I ei hundresiders oppgve med 5 kapittel, kvart kapittel med 3-4 underkapittel, vil lesaren dermed vera i stand til orientere seg berre ved opne oppgva. Nr de skal sette inn Inndelingsskiljeteiknet , finn de det naturleg nok p Sett inn-menyen. Der finn de ogs tastkombinasjonen for han. P inndeling p Formatmenyen kan de bestemme om nye kapittel skal begynne p ny side eller ikkje (andre alternativ er rett p, ny par/oddetalsside eller ny spalte). 3.2.4.Paginering Sidene i oppgva skal vera paginerte. Dette skal programmet ta seg av, og de sett det inn i topp- eller bunntekst, p Vis-menyen. Sidetal br st i ytterste hjrne ved bokinnbinding. 3.2.5.Innhaldsliste ligg p Sett inn-menyen. Den lagast automatisk viss og berre viss overskriftene er definert som overskrifter. Kryss av for Disposisjonsmodus, Vis sidetal, og s mange niv som de vil vise. Underkapittels underkapittels underkapittel gir t.d. niv 1 t.o.m. 4. Viss de har overskrifter i 4 niv og deretter lar alle tabelltekstar vera overskrifter p niv 5, og lager ei separat liste over overskrifter f.o.m. niv 5 t.o.m. niv 5, har de ein automatisk liste over tabellar. For f til dette m alts alle tabelltekstar vera formatert som Overskrift 5. 3.2.6. Topptekstar og sidetal P Vis-menyen finn de .i.;topptekst og Bunntekst.i.Bunntekst;. Her kan de skrive inn tekst de vil ha verst p kvar side. I tillegg til tekst kan de og sette inn sidetal, dato.i.dato; og klokkeslett.i.klokkeslett;. S lenge de skriv ut kladdeversjonar av hovudoppgva vil eg r dykk til klikke p kalendersymbolet og sette inn eit datomerke. Dermed vil kvar utskrift de tar vera datert, slik at de lttare kan halde styr p ulike versjonar av same tekst. Datoen skal sjlvsagt bort p den endelege versjonen. Viss de gr inn i Dokument p formatmenyen og vel Ulike odde- og partallstopptekster, og i Inndeling og vel Spesiell frsteside, har de det de treng til ei hovudoppgve, dvs. 6 ulike topp/bunntekst-alternativ. Da kan partalstoppteksten ha namnet p oppgva (eller hovudkapitlet) og oddetalstoppteksten ha namnet p kapitlet (eller underkapitlet). I tillegg kjem sidetalet, eller de kan sette sidetalet nederst. Viss kvart kapittel fr ei ny side treng de ikkje nokon topptekst p den sida, derfor spesiell frsteside. 3.3.Mikrostruktur 3.3.1.Bruk og misbruk av linjeksift, innrykk og tabulator Linjeskift brukast berre som avsnittsskift. Innrykk som --N, tilbake som --M 3.3.2.Bibliografiformat -opt-T, tilbake att som -opt-N. Litteraturlister skal med andre ord ikkje vera laga slik (med harde linjeskift og tabulator, her markert med og ): Pedersen, Nils 1991: Strukturavvikling av fiskebruk p yer under 50 kvadratkilometer nord for 62. breddegrad i perioden 1981-1983.Tidsskrift for unyttig men nlretta samfunnsforsking,3:33-34. men slik, formatert med --T: Pedersen, Nils 1991: Strukturavvikling av fiskebruk p yer under 50 kvadratkilometer nord for 62. breddegrad i perioden 1981-1983.Tidsskrift for unyttig men nlretta samfunnsforsking,3:33-34. 3.3.3.Fotnoter Bruk .i.;Fotnote p Sett inn-menyen, eller lr dykk kommandoen med ein gang, -E. De kan ha eige fotnotemerke (fotnota der de takkar for pengar o.l. i artiklar har gjerne ei stjerne som merke, mens dei vanlege fotnotene har nummer, det er allereide kryssa av for automatisk nummerering). Stil for fotnote er allereide definert som tipunkts tekst. Sjlv har eg definert min fotnotetekst til ha eit hgreinnrykk. De kjem dykk inn og ut av fotnotene ved trykke --opt-S, eller ved dobbeltklikke p midtstreken som kom fram da de laga fotnota. 3.3.4.Stikkordsregister Dobbeltklikk p ordet som skal st i registeret, og vel Stikkord p Sett inn-menyen. Nr du er ferdig, sett markren der du vil ha registeret, og vel Stikkordsregister p same meny. Voil, registeret er ferdig. 3.3.5.Tabellar finn de p to stader: Sett inn tabell, og Formater tabell. 3.3.6.Definere malar -T, eller Stil p format-menyen. Her kan de leite dykk fram til stilen de vil endre, eller alge nye stilar. Nr de skal lage eller endre ein stil bruker de berre dei hjelpemidla de vanlegvis bruker til formatere tekst (-F, -K, g inn p Font- og Formatmenyane og herje litt, osb.). Srleg aktuell er -M, eller avsnitt, for her definerer de kor mykje luft det skal vera over og under. Overskrifter skal ha mykje luft, og de skal definere denne lufta, heller enn skrive tre (eller var det fire) linjeskift for kvar nye overskrift. 3.3.7.Bokstavar ut over A- Dei som skal skrive finsk treng eit eige tastatur for finsk, som skal dumpast i systemmappa. Deretter kjem det opp eit finsk flagg i tillegg til det norske i verste hgre hjrne. Dei som skal skrive samisk treng samiske fontar og tastatur. Begge finst p dei fleste maskinene (samisk flagg, Deatnu el.l. samisk font). Meir informasjon om samiske typesnitt og kompatibilitet finn de p www.barents.no/barsek/ip/char.html. Dei som skal bruke IPA eller Norvegia treng ein spesiell font, t.d. IPA-Times og Norvegia. Problemet med desse fontane er at de m vita kor p tastaturet bokstavane er. Det finst ulike metodar vise desse bokstavane: 1. De kan ha tastaturbiletet synleg under dokumentet (tastaturet ligg p eplemenyen) 2. De kan henge opp ei teikning av dei fire tastatura (normal - skift - kommando - kommando&skift) p veggen attmed maskina. 3. De kan g til Symbol p Sett inn-menyen. Der fr de opp eit kart over dei symbola de finn i den fonten de har aktiv. Klikk p symbola de treng, og dei dukkar opp i teksten. 4. De kan bruke eit hjelpeprogram, PopChar eller Keyfinder. Alle som treng desse programma fr dei av forfattaren til dette kompendiet. Desse programma gjr det same som symbol-kommandoen. Dei som skal bruke russisk treng russiske fontar og kanskje ogs russisk tastatur. De m bestemme dykk for om de skal bruke qwerty eller russisk tastatur, begge er mogleg. Det finst to typar russiske fontar: Dei som kan skrive bde russisk og latinsk, og dei som kan skrive berre russisk. CyrillicNuTranslit er av den siste typen, og kodar dei russiske bokstavane etter det skalla KOI7-systemet. Microsoft si lysing p PC-sida heiter cp 1251, og er av den frste typen. For flytte tekst mellom dei to formata m alts kvar einaste bokstav f ein ny talverdi, dvs. teksten m transponerast mellom desse to kodingsformata. Det som skal til er ein makro som endrar talverdiane til alle bokstavane. For f dette til fungere m vi vita korleis fontane er koda i begge endar (t.d. cp 1251 - KOI7, andre format er KOI8, Apple Standard, osb), og vi treng eit konverteringsprogram. Humfak har (eller kjem til kjpe inn) eit slikt program. Viss de opnar Symbol fr Sett inn-menyen for to ulike russiske fontar, t.d. CyrillicNuTranslit og Nowgorod, ser de at dei russiske bokstavane str p ulike stader i skjemaet. Fontar som har bokstavane p sane posisjon kan de fritt veksle mellom, for veksle mellom fontar med ulik plassering m det alts transponering til. 3.3.8. Grafar og grafikk Grafar og grafikk kan hentast innfr dei fleste andre program, i alle fall fr alle Microsoft sine program. Excel er eit godt program som tar seg av det meste de treng av statistikk o.l. Deretter er det berre dumpe det i Word. Ver merksam p at slike grafar krev mykje minne, og kan vera akkurat det som skal til for at hovudoppgva ikkje lenger fr plass p ein diskett. I tilfelle kan de vente med kopiere inn grafen til de treng han, kopiere grafen p separat diskett, osb. De kan ogs teikne ein god del i Word. Klikk p Bilete-knappen p teiknlinjalen, eller Bilde p Sett inn-menyen. Da fr de opp ein pallett med dei vanlegaste teikneverktya. 3.4.Korleis skreddersy MS Word 5.1 Kommandoer p Verktymenyen Det vindauget de no fr opp inneheld alle kommandoane Word har. For kvar kommando er det oppfrt p kva meny han str, og kva tastekombinasjon har er tilordna. Svrt mange funksjonar har ikkje nokon menytilordning, og ikkje noko tastetrykk. Her kan de legge til det. Sjlv legg eg alltid til tastetrykk for dei funksjonane eg bruker ofte, srleg for ulike fontar. Eg har ctrl-opt-A (Times) ctrl-opt-S (Smolensk), ctrl-opt-C (Courier), ctrl-opt-D (Deatnu), ctrl-opt-I (IpaTimes), ctrl-opt-9 (Everson Mono Latin 9) ctrl-opt-H (Huginfont), ctrl-opt-8 (KOI8), osb. Eg har og lagt inn ctrl-M for hold sammen med neste, dvs. for hindre at det kjem sideskift midt inni ein tabell, eit eksempel, osb. Ein god mte bli kjent med programmet p er f maskina til liste opp alle kommandoane sine. Dei kjem i eit eige ark, og dette kan de skrive ut. Der ser de kva de har. Min mte lre meg Word (Word 4.0, den beste versjonen til no) p var prve meg fram til eg fann denne lista, deretter skrive henne ut og g gjennom kommaandoane ein etter ein, slette dei irrelevante og dei eg allereide kunne fr lista, og deretter sette lista med dei som stod att (den interessante mellomkategorien som eg ikkje hugsa men gjerne ville lre meg) opp p veggen. 3.5. Hurtigkommandoar i Word 5.1. Det ligg allereide ein god del hurtigkommandoar inne. Fleire av dei br de lre dykk utanat, for f ein meir effektiv arbeidsstil. Ein del av tastane finn de p det numeriske tastaturet (taltastane som er ordna som ein telefon) til hgre p tastaturet har to funksjonar. Trykk p tasten over 7 (num lock-tasten), og det vil lyse ei lampe for num lock p tastaturet. Viss denne lampa lyser gir tastaturet tal, viss ho ikkje lyser, kan de bruke tastaturet til manvrere fram og tilbakje i teksten. Desse tastane er markert med tal med ring rundt. 3.5.1. Bevege seg i dokumentet slutten av linja rull eit skjembilete ned starten av linja rull eit eit skjermbilete opp piltaster + * rull ei linje opp / ned - til neste setning - til forrige setning - eitt ord til hgre verst til venstre i skjermbiletet - eitt ord til venstre nederst til hgre i skjermbiletet - til starten av avsnittet - til slutten av avsnittet - til starten av dokumentet - til slutten av dokumentet 3.5.2. Merke delar av dokumentet -- merk eitt ord til hgre -A merk heile dokumentet -- merk eitt ord til venstre - merk resten av linja 88 merk eit ord - merk fram til der du str -8 merk ei setning 888 merk eit avsnitt 3.5.3. Manipulere teikn -F halvfeit skrift -U understreking -K kursiv -- dobbel understreking --I store bokstavar -- prikka understreking --Q symbolfont --H kapitlar (small caps) --. strre skrift --, mindre skrift --+ heva skrift --- senka skrift - auke storleik med eitt punkt - minke storleik med eitt punkt 3.5.4. Manipulere avsnitt --T "litteraturlisteformat" --N innrykk til hgre --M innrykk til venstre --L venstrejustert --R hgrejustert --C midtstilt --J blokkjustert --Y dobbel linjeavstand --O luft mellom avsnitt av/p Kurs i oppgveskriving  vx}~ hńtisk institutt | Humanistisk fakultet | Universitetet i Tromsø

JS1111123+383333;r;====C CEEFFFG'G7GyGzGGIIJBJMJJT9TRTfTwT|TTTWWWWX XX@XCXmXqXXXY)Y+YuYvZ ZZZ([H[O]G]^]}]]]]]^^^^^^_H@   00X_H_P____a[agaaaaaaaaaaab8bAbOb^cccccccd eefffffff'f(f)f*f+f.fGfHfPf_f`fafgffg;g=gegggggggggh$h%hMhqhrhhhhhhhhhhjmjnjojqjvkkkk'kqkkkkkl@`llllll"l(lllllmmm mm@mAn'n(pqqqqqqqrrvvvvzHzMzQzYzzzzzz{{|R|\|e|n||||||||||||}}#})}.}C'):<UWhj#%'<>`ab@`bd}~0146PQRTilyz{} $%*:;@UV[fgl./4MNSefkc"#$9 @H  @ 89U5Oh3c%Wm AW ,Ho3Ql W  L ; Qw!BxA[Ѽ#d#dh#d#d#d#d#d #d #d #d#dhJ[!!B!v!#$ &;&a((*]*^*t++5+E,,-<--.q.../w/01K1333"3T35u557919:V;!=@=A=oAAABDDDEFFGzH HFHHHƝh#P#T$ #d@@ @!@ #d#dh#d#d#d#d#d#d#d#dh#d#dh#d>HI IIKKAKKKLDLyLLLLMiNOOOO]OOPPRQR)R6RRS5SSSTUV+V\VW$WnWWWX X@XmXXY)YtYYZ*ZYZ[[-]1^_^`^r_*_@aiace껻#d>#d>#d>#d>#d#dh#dh#dh#d#d#d#d#d#dhhBeeeef f.fGfggghhhjjkkkln(nEnopqqrHsswxyzzz{}'U#`0i$UӯӪ>#d>#d#d#d#d#d#d0#d0#d#d0#d#d#dh#d#dh?.M !"#$#x @#d>#dsluttnoteretekstStandardTOZAZBZCZDZEZFZGZHINZIZJZKZLZMZNFOHEZOZPHHHGHFBLLIZQTIBRMEDOZRZSBIZTZUZVZWZXZYBUZZYADAEMYBYCYDYEYFYGYHYIYJYKYLYMMAYNNUli(H@$@@@@@$@@@(v!#p@R !#p@RN"UDR "UDR #o @#o @ <xxx0xh x$@$@$@$@$@$@ $@ $@ $@ $@ $@$@$@$@$@$@#p @xxxxxx88xhh @ u[ ! @ u[" @ u[#$xx%&x'h()*! @+ !@ @,! @-H./0128345p6x7x8ppx9xx:h ;x<=> $Z  !"#$%&'()*+,-./0123456789:;<=>$$l w v)^.w4