Frå og med dette nummeret av Norsk-Estisk Kulturnytt opnar vi for ei fast spalte - Språkspalta. Formålet med spalta er å spre kunnskap om estisk språk, og dermed gjøra det lettare å komma i kontakt med estarar. Vi vil og prøve å svare på spørsmål frå lesarane, om dei skulle dukke opp. Skriv viss det er noko de lurer på!
Uttale av estisk og finsk
Temet for den første språkspalta vår er korleis ein skal uttale estisk, særleg estiske namn. Finsk er teke med i same slengen, fordi dei to ortografiske systema er svært lik, og fordi nordmenn i austerled kjem borti både finnar og estarar. Både finsk og estisk rettskriving er fonematisk, dvs. det er eit ein-til-ein-forhold mellom lyd og bokstav (i estisk er samsvaret ikkje heilt perfekt), så det er lett å uttale finsk og estisk riktig.
Trykk og lengde
Opprinneleg har både norsk, finsk og estisk trykk på første staving. Finsk har konsekvent halde på denne regelen, slik at dei alltid har trykk på første stavinga, både i ekte finske ord og i framandord: Koivisto, hotelli. Estisk og mange norske dialektar har tatt over trykkmønsteret frå kjeldespråket når dei har lånt inn nye ord: (estisk:) hotell, parkett. Som ein tommelfingerregel kan ein seie at viss det er mogleg å kjenne att eit estisk ord som t.d. eit tysk, latin eller russisk lånord, skal ordet ha den trykkplasseringa det har i kjeldespråket. Viss det er umogleg å kjenne det att er det sannsynlegvis eit estisk ord, som dermed skal ha trykket på 1. staving. Det same gjeld estiske namn.
Trykk blir markert som høgtone, dvs. på den måten som er vanleg i dei fleste språka i verda, m.a. i vestnorsk tonelag 1, men som er tvert i mot austnorsk tonelag 1 (som markerer trykk med lågtone). Eit namn som Tiina blir m.a.o. uttala omtrent som i vestnorsk, og ikkje som i austnorsk (på norsk skrive Tina). Det er ikkje vanskeleg: Berre lat som om du skal fortelje ein finskevits (evt. bruk vestnorsk tonefall), og du får tilnærma rett resultat.
Estisk og finsk har den same regelen for lengde: Korte lydar blir skrive med enkelbokstav, lange lydar med dobbelbokstav. Estiske namn: Teet, Kaarina, Riina har alle lang førstevokal, mens (NB!) Anu, Ave, Nele har berre korte lydar, omtrent som nordgubrandsdalsk uttale av t.d. Vågå. Dobbelkonsonant betyr at konsonanten er lang: Pille, Henno.
Uttale av vokalane
Finske og estiske vokalar blir alltid uttala på same måten, uavhengig om dei er lange eller korte, i trykksterk eller trykksvak posisjon. Bokstavane har same lydverdi som dei har i det internasjonale fonetiske alfabetet IPA. Den store skilnaden mellom finsk/estisk og norsk er at estisku og o alltid blir uttalt som i tysk Gutenberg og Gott, eller som i norsk sukker og godt (IPA [u] og [o]). y (estisk ortografi har ü, men det er same lyd som den finske y) skil seg frå norsk: Både finsk og estisk y/ü blir uttala som tysk ü i Düsseldorf, og ikkje som norsk y. For alle andre enn nordmenn (og svenskar) høyras den norske y-en ut som i. Estisk og finsk (og svensk ) ä og ö tilsvarar norsk æ og ø, det er berre ein ortografisk skilnad. Resten av vokalane blir uttala som på norsk, bortsett frå den estiske õ (t.d. i namnet Põld), som ikkje finst i norsk (eller i finsk). õ symboliserer den same lyden som russisk y eller tyrkisk i, så for dei som kan russisk eller tyrkisk. For oss andre: õ er ein bakre, øvre, urunda vokal, som ein får fram med å seie i, og deretter seie o (dvs. [u]) utan å røre på leppene. Det er ikkje lett,så bruk ein spegel til å prøve deg fram. Resultatet høyras ikkje spesielt pent ut, men det er mest ein vanesak.
Uttale av konsonantane
blir temaet for neste nummer. Følg med, følg med.
Trond Trosterud
Språkspalta held fram, denne gang med rettleing når det gjeld uttale av estiske (og finske) konsonantar. Også her gjeld det at ortografien speglar uttala så direkte at det er meiningsfylt å helde eit eisidelangt kurs: Les du det som står her grundig kan du nok til å opptre på estisk og finsk på fjernsyn. Det var reklamen, no over til konsonantane.
Estiske og finske konsonantar blir uttalt som dei blir skrive. Det største problemet er faktisk å unngå å ta med seg uttalereglar frå andre språk, men å våge å tru at ein konsonant faktisk skal uttalas når den eingang står der. Såleis betyr ein h etter ein vokal at det skal uttalas h, ikkje at vokalen foran er lang, som i tysk. Fi. lahti og est. laht ('bukt') uttalas i begge tilfelle med kort [a] og med [h]
Den neste generelle regelen gjeld både i finsk og i estisk, og både for vokalar og konsonantar: Dobbelskriving av bokstav betyr at lyden er lang. Dobbelkonsonant betyr altså ikkje at vokalen foran er kort, som i norsk, men at konsonanten er lang. Det finske namnet Määttä har m.a.o. både lang [æ:] og lang [t:].
Eit karakteristisk trekk ved både estisk og finsk er at p,t,k i framlyd blir uttalt uaspirert, dvs. utan den pustelyden som nordmenn kan blåse ut blautkakelys med berre ved å seie kake [khake]. Vi har h-lause ptk-lydar på norsk og; det er berre å sette ein s foran dei så forsvinn ekstrapusten. Berre prøv, med handflata foran munnen: sei: kake, skake. Det er den første k-en i skake du treng i estisk og finsk. Sett handflata for munnen og gje deg ikkje før du har den same t-en i Tallinn og Turku som i det norske ordet stallen.
Estisk rettskriving har eit par unntak. Først: b,d,g blir alltid uttala ustemt, dvs. [p,t,k]. Den estiske byen Paide heiter med andre ord [paite]. Dette gjeld og lånord: buss, gaas, dokk (buss, gass, skipsverft, dokk) blir uttala [pus:, ka:s, tok:] (NB! hugs: ikkje: [phus:, ..]). Dette litt kompliserte systemet har estisk fordi det er tre ulike lengdegradar: p,t,k kan vera kort, lang og overlang, og dei tre gradane blir skrive b,d,g; p,t,k og pp,tt,kk. I og med at vi i norsk ikkje skil mellom korte og lange konsonantar i det heile tatt kan dette bli i vanskelegaste laget. Men vi kjem meir enn langt nok om vi slår i hop dei to lengste gradene, og uttalar p,t,k og pp,tt,kk. som lange konsonantar: [p:, t:, k:]. Litt praktiske eksempel etter all oppramsinga: Når det står reserveeritud på døra, uttalas det altså [reser've:rit:ut].
Til slutt ei opplysing til glede for trønderske og nordnorske lesarar: Estisk kan med rette bli sett på som den trønderske varianten av finsk: språket som i tillegg til å ha alt anna også har apokope og palatalisering. Regelen er: d,t,n,l,s blir palatalisert (hattkaill, hainnhoinn i bainn, osb.) foran i eller j. Byen Sindi blir m.a.o. uttalt med omtrent den same konsonanten som vi finn i trøndersk itj. Dessverre for oss utlendingar har estisk palatalisering også der det har stått ein i,j eingang, men ikkje står det lenger. Medmindre du kan finsk (der i-en ikkje har forsvunne) er det lite du kan gjøra for å vite kva som er kva. Dermed får vi minimale par som müts/müts, der den palataliserte varianten betyr 'lue (mössa)' og den ikkjepalataliserte betyr 'smell, støt'.
Med massiv russisk påverknad har estisk og bokstavane [[Sigma]]s, [[Sigma]]z, som blir uttala som austnorsk sjelden og som engelsk journalist. z står for stemt s.
Det var det viktigaste om estiske og finske konsonantar. Neste gang skal vi sjå på estisk grammatikk og kva den kan fortelje oss om estarar mellom aust og vest, nord og sør.
Trond Trosterud
Felles for alle andre germanske språk enn engelsk er at verbet er nøydd til å stå på andre plass i setninga, slik at subjektet kjem på tredje plass viss det ikkje kjem på förste. Dette er ikkje noko eksklusivt germansk fenomen. Det eksisterer i ein del vestafrikanske språk (Kru-språk), og det finst i estisk. Nedanfor står den same setninga på norsk, estisk og finsk.
I går drog Peter til Pärnu
Eile läks Peeter Pärnusse
Eilen Pekka lähti Pärnuun
Forkorta kan vi seie at norsk og estisk har eit V2-system (verb = nr. 2), mens finsk har eit V3-system. Det er likevel litt for enkelt å seie at estisk har kopiert tysk (eller svensk) syntak. Resultatet har vorte eit nytt, tredje system, midt mellom germansk og finsk. Ein skilnad er at mens det er grusom norsk å seie*I går Peter drog til Pärnu, er det ikkje så gale på estisk (sjølv om dei liker V2 best). Viss vi ser nærare på det er det slik at V2 alltid går bra, mens V3 blir betre og betre jo lettare subjektet er. Eit trykklett pronomen klarer utan problem å snike seg foran verbet. Vi prøver med tre ulike subjekt, først det tyngste, Peter sin bestefar, så Peter sjølv, og til slutt eit trykklett pronomen ta, som betyr han eller ho.
Eile läks Peeteri vanaisa Pärnusse
Eile läks Peeter Pärnusse
Eile läks ta Pärnusse
Med V2 (det norske mønsteret) går alle tre like bra. Men kva skje viss vi snur på det?
*Eile Peeteri vanaisa läks Pärnusse
??Eile Peeter läks Pärnusse
Eile ta läks Pärnusse
Her blir setninga betre og betre desto lettsare subjektet blir. Ein annan skilnad mellom germansk og estisk er at i estisk oppfører V2-fenomenet seg ulikt i negerte setningar. Her kan vi alltid ha V3, mens V2 ikkje er så bra lenger. Nedanfor ser vi kva som skjer viss det ikkje er nokon som drar til Pärnu.
??Eile ei läinud Peeteri vanaisa P:sse
??Eile ei läinud Peeter Pärnusse
??Eile ei läinud ta Pärnusse
Eile Peeteri vanaisa ei läinud P:sse
Eile Peeter ei läinud Pärnusse
Eile ta ei läinud Pärnusse
Her er plutseleg alt snudd opp ned, og vi har det finske V3-mønsteret att. Korfor er det slik? Ei forklaring kan vera at estisk eigentleg ikkje er V2, men 'samsvarsböying med subjektet'-2. Estisk er som tysk og islandsk: verbet blir bøygd i samsvar med subjektet. Men i estisk gjeld dette berre i positive setningar. Når verbet blir negert kongruerer det ikkje med subjektet lenger.
Ein kan tenke seg at setninga 'eigentleg' ser slik ut:
IGåR - KONGRUENS - PETER - VERB - ...
For å kunne bli bøygd etter subjektet må verbet fram og hente kongruensen sin. Dermed havnar verbet framfor subjektet. I negerte setningar blir det ikkje noko reising på verbet, det treng ikkje kongruensen, og blir det det er.
I norsk er det ikkje samsvarsbøying, så her er det bøying i TIDsom er det verbet må strekke seg etter:
IGåR TEMPUS PETTER DRA TIL PäRNU
Dermed seier ungar Pappa ikkje reise! heilt til dei lærer seg tidsformene: Pappa reiser ikkje! Estisk har eit anna underliggande system, men resultatet blir delvis det same, i alle fall så lenge vi ser på det positive!
Trond Trosterud
0 null 10 kümme
1 üks 11 üksteist
2 kaks 12 kaksteist
3 kolm 13 kolmteist
4 neli 14 neliteist
5 viis 15 viisteist
6 kuus 16 kuusteist
7 seite 17 seiteteist
8 kaheksa 18 kaheksateist
9 üheksa 19 üheksateist
20 kakskümmend 100 sada
30 kolmkümmend 200 kakssada
40 nelikümmend osb...
50 viiskümmend
60 kuuskümmend 1000 tuhat
70 seitekümmend 2000 kaks tuhat
80 kaheksakümmend osb...
90 üheksakümmend
Samansette tal får vi ved å sette saman tala:
234 = kakssadalkomkümmendneli. Året i år er tuhat üheksasadaüheksakümmendkolm.
For alle som har prøvd å lære den franske, russiske, danske (eller doble norske) tellemåten, kjem estisk som ei stor lette. Så eit spørsmål på tampen: Kui palju se maksab? 'kor mykje dette kostar?'. Svaret, i estisk mynt, kan vera t.d. 86 kruun ja 50 cent
Korfor er så finsk og estisk så spesielle (sett med finskugriske auge, frå ein germansk synsstad er det jo heilt normalt)? Ein teori som har vorte sett fram er nettopp påverknad frå germansk: Dei har kasuskongruens i finsk og estisk nettopp fordi det er kasuskongruens i tysk (og var det i gammalsvensk). Om det er den rette forklaringa veit vi ikkje sikkert, men resultatet har i alle fall vorte eit system som skil seg frå tysk. Det er nemleg ikkje alle kasusa som kongruerer, 4-5 kasus er godt nøgd berre dei får adjektiva i genitiv. 'som den store skolen' heiter suure koolina, 'med den ...' er suure kooliga, og 'fram til den ...' er suure koolini. For å finne ut kva det er som gjør at desse kasusa oppfører seg ulikt normale estiske kasus kan vi sjå på noko anna spesielt ved dei: Alle dei ikkjekongruerande kasusa legg ei ny staving til ordet (2>3: koo-li-na, osb.), mens dei 'vanlege' kasusa ikkje endrar på stavingstalet (koo-lis). Kanskje det vart for mykje bry med kongruens når dei fekk ei ekstra staving å drasse på. Så enten dei starta ut med å kopiere tyskarane eller ikkje; systemet dei har i dag er alt anna enn identisk med tysk!
I neste språkspalte skal vi (til glede for alle norskfilologar og dialektkjennarar) vise at estisk eigentleg er ein trøndersk dialekt (eller omvendt). Følg med, følg med.
Trond Trosterud
esimene første nelja fjerde
teine, (teise-) andre viies femte
kolma tredje kuues sjette
Med hjelp av dei kjem vi langt inn i veka også: 'Veke' er nädal på estisk (estarane har eit russisk lånord, mens finnane har lånt frå svensk og seier viikko). Her kjem vekedagane, frå og med måndag:
esmaspäev reede
teisipäev laupäev
kolmapäev pühapäev
neljapäev
Dette ser jo avskrekkande ut, men det er eit system i kaoset. Først av alt: päev betyr 'dag'. Deretter kan de samanlikne dei første vekedagane med ordenstala. Når det gjeld siste halvpart av veka er reede sjølvsagt lånord frå germansk, og laugardagen dukkar opp i forkorta form i laupäev. Til slutt har vi pühapäev, der püha betyr 'heilag'. Dei som har vore borti islandsk (eller russisk) veit at det ikkje berre er estarar som har eit matematisk forhold til dagane sine. Om dei er så mykje kristnare enn oss skandinavar og finnar at dei av den grunn har forkasta Odin, Tor og Frøya, skal vi ikkje spekulere over her.
Til slutt eit par nyttige helsingsfraser:
Når estarar møtes seier den førte tere!, og den andre svarer med tere-tere! 'hei!'. 'Velkomen' er tere tulemast, og nägemiseni! er 'på gjensyn!'
Når estarane seier Tallinn seier finnane Tallinna (eig.Tanskan linna, danskeborgen). Slike par er det fleire av:
finsk estisk tyding
jalka jalg 'fot',
linna linn 'by'
piimä piim fi. 'surmjølk' est. 'mjølk'
tuli tuli eld
Og så kjem nummerets påskenøtt: Korfor oppfører dessse orda seg forskjellig? Korfor er det slik at mens alle dei finske orda sluttar på vokal er det berre eitt av dei estiske orda som sluttar på vokal?
Svaret finn vi i Trøndelag. No later vi som om norrønt er finsk, og trøndersk er estisk:
norrønt trøndersk
(= "finsk") (= "estisk")
vera værra
koma komma
leva levva
kasta kast
leika leik
líka lik
Dei tre første trønderske verba har halde på den norrøne endinga, mens dei tre siste har mista ho. Det spesielle med orda utan apokope er at dei hadde kort rotstaving i gammalnorsk, dvs. ein kort vokal og ein kort konsonant (VK): vera, koma, leva (som i Vågå-dialekten i dag), mens orda med apokope hadde lang rotstaving (VVK: leika, líka eller VKK: kasta). Nøyaktig på same måten er det med finsk/estisk og: tuli men piimä, linna. Dermed har vi konklusjonen klar: Esktisk skil seg frå finsk på same måte som trøndersk skil seg frå norrønt.
Kva lærer vi så av dette? Kanskje det at språk er det same overalt, sjølv om orda er forskjellig.
Trond Trosterud
Kes sina oled? Mina olen Tor. Mina olen noorlane. Mina elan Oslos. Tema on minu sõber, Trond. Ta on ka noorlane.
kes kven Oslos i Oslo
sina du tema, ta han/ho
mina eg minu min
noorlane norsk sõber ven
elan eg bur ka også
Tre ord mangla i ordlista, og vi kan legge til tre til og få eit heilt paradigme (olla `å vera'):
mina olen `eg er' me oleme `vi er
sina oled `du er' te olete `de er'
tema on `han/ho er' ne on `dei er'
Estisk er altså som tysk: Ikkje berre har dei kasus, dei bøyer verba sine i person og tal også. Eit regelmessig verb er elama, `å bu'. Det går slik:
mina elan `eg bur' me elame `vi bur'
sina elad `du bur' te elate `de bur'
tema elab`han/ho bur' ne elad `dei bur'
eg, du,... er ~ eg, du,... er ikkje:
1sg. minä olen ~ minä en ole
2sg. sinä olet ~ sinä et ole
3sg. hän on ~ hän ei ole
1pl. me olemme ~ me emme ole, ...
I estisk er det ei i alle tal og personar, på same måten som det er det i tysk.. Likevel skil estisk seg frå t.d. tysk (ich bin nicht.., du bist nicht, ..), ved at der det tyske nicht lar verbet vera i fred, går det estiske ei aktivt inn og blokkerer all kongruens mellom verbet og subjektet. Jfr. dei positive formene mina olen, sina oled med dei nektande:
mina ei ole eg er ikkje me ei ole vi er ikkje
sina ei ole du er ikkje te ei ole de er ikkje
tema ei ole hho er ikkje nad ei ole dei er ikkje
Så om ei sjølv ikkje kongruerer med subjektet i estisk hindrar det i alle fall hovudverbet i å gjøra det. Dermed har vi klare prov på at det oppfører seg som eit hjelpeverb.
Det virkar kanskje litt eksotisk at ordet for ikkje skal vera eit hjelpeverb. Verb er jo m.a. noko som har eigne former for presens og preteritum. Det har ikkje ei i nordestisk og i finsk:
Estisk: mina olin ~ mina ei olnud
Finsk: minä olin ~ minä en ollut
Men ei har ei fortidsform i sørestisk:
eg, osb. er ikkje ~ eg osb. var ikkje
1 ma ei ole ~ ma es ole
2 sa ei ole ~ sa es ole ...
I tillegg går det sjølvsagt an å tenke seg ein kombinasjon av det finske og det sørsetiske systemet: Med bøying av nektingsverbet både i person og i tid. Slik er det i ein av dei estiske dialektane, Kodavere-dialekten:
eg, osb. er ikkje ~ eg osb. var ikkje
1 ma en ole ~ ma esin ole
2 sa ed ole ~ sa esid ole ...
På same måten som i forrige språkspalte skal vi no dra ein parallell til Trøndelag. Denne gangen er det sørsamisk som oppfører seg som sør- og kodavere-estisk (med eigne preteritumsformer av nektingsverbet), mens nordsamisk, finsk og estisk dannar ei gruppe for seg:
Sørsamisk; eg, du, .er ikkje ~ er, du var ikkje
mån im leah mån eedtjem lih,
dån ih leah dån eedtjh lih,
sån ij leah sån eedtji lih,
Nordsamisk: eg, du, .er ikkje~ eg, du var ikkje
mon in leat mon in lean
don it leat don it lean
son ii leat son ii lean
Det er altså med finskugrisk som med nordiske språk: Nydanning og bortfall skjer i sentrum, og dei fullstendige paradigma står att i utkantsområda.
Til slutt: Kjem denne trøndersk-estiske føljetongen til å halde fram? Nei! Neste gang skal vi vise at når det gjeld å spørre seg for er det rogalendingane og estarane som har lært av kvarandre.
Trond Trosterud
sadam hamna
raudteejaam jarnvegstasjonen
bussijaam busstasjonen
lennujaam flyplassen
Raekoja plats Rådhusplassen
Neste problemet er å forstå svaret. Erfaring tilseier at orda for høgre (parem) og venstre (vasak) er gode å ha. Dei fins i tre variantar, alt ettersom det vi snakkar om er i ro eller på veg mot oss eller vekk frå oss.
-> * (til) * (i/på) * -> (frå)
høgre: paremale parmal paremalt
venstre: vasakule vasakul vasakult
Les så gjennom følgjande tekst, og lær han utanat til estlandsturen:
N: Kus mina olen?
E: Sa oled RAEKOJA PLATSil.
N: Kuidas pääsen ESTOONIA TEATRI juurde?
E: Mine mööda VANA TURU KAELa esimese ristmikuni ja pööra paremale. Siis esimene tänav vasakule, seejärel kolmas paremale, siis esimene tänav vasakule, ja seejärel mine paar sada meetrid otse edasi. ESTOONIA TEATER on sinust vasakule
N: Suur tänu!
Ordliste (jfr. også tidl. språkspalteordlister)
edasi framover pööra snu
ja og paar par
juurde fram til ristmikuni fram til
kuidas korleis eit kryss
kus kvar see det
meetrid meter seejärel deretter
mine gå! siis så
mis kva sinust frå deg
mööda langs suur stor
otse rett, rakt tänav gate
paremale til høgre tänu takk
pääsen eg kjem til vasakule til venstre
N: Er du ___ norsk?
E: Kas sina oled norralane?
F: Oletko sinä ___ norjalainen?
Viss vi no ser på korleis desse språka uttrykker indirekte spørsmål får vi følgjande mønster:
N: Eg spurde om du er norsk?
E: Ma küsisin kas sa oled norralane?
F: Minä kysyin oletko sinä norjalainen?
Her deler språka seg i to: Estisk og finsk lagar indirekte spørsmål på nøyaktig same måte som dei lagar ja/nei-spørsmål, mens norsk har lagt seg til med eit ekstra om. Og no er det vi skal til Rogaland (i alle fall til Stavanger og Jæren, men det er til og med dei som hevdar at dei snakkar sånn i Flekkefjord òg). Der lagar dei ja/nei-spørsmål på denne måten:
R: Om du he vore i Stavanger?
R: Om eg kan få ei kaga?
Indirekte spørsmål lagar rogalendingane som dei gjør det i Estland. Dermed får vi følgjande sluttresultat: Estisk og rogalandsk (over dobbeltstreken) lagar ja/nei-spørsmål og indirekte spørsmål på nøyaktig same måten: Begge har ein initial ja/nei-spørrepartikkel (kas/om), og denne partikkelen blir brukt også som konjunksjon for å lage indirekte spørsmål. Av språka under dobbeltstreken lagar finsk òg direkte og indirekte spørsmål på same måte, men dei har både partikkel og framflytta verb. Norsk har det minst konsekvente systemet: Som einaste språk i utvalet vårt lagar dei ja/nei-spørsmål og indirekte spørsmål på ulik måte.
Estisk kas sina oled norralane?
Ma küsisin kas sa oled norralane?
Rogalandsk om du e norske?
Eg spurde om du e norske?
Finsk oletko sinä ___ norjalainen?
Minä kysyin oletko sinä ___ norjalainen?
Norsk er du ___ norske?
Eg spurde om du er norske?
Her som på andre felt går altså rogalendingar og estarar godt i hop. Kva skal vi så få i hop til neste språkspalte? Kven veit.
Trond Trosterud