Utkast til eit program for å bevare og styrke urfolksspråka i Barentsregionen

• 2 Grunnleggjande språkpolitiske prinsipp
  • 2.1 Generelle retningsliner
  • 2.2 Praktisk gjennomføring av desse prinsippa
  • 2.4 Internasjonale dokument som stør opp om denne politikken
• 3 Status quo
  • 3.1 Nenetsisk
  • 3.2 Kildinsamisk
• 4 Konkrete tiltak (innafor rammene av Barentssamarbeidet)
  • 4.1 Kartlegging av situasjonen
    • 4.1.1 Kartlegging av eksisterande skoleplanar og lovverk
    • 4.1.2 Kartlegging av språka sjølv
  • 4.2 Tiltak for å fremme bruken av urfolksspråka internt i eigne språkmiljø
    • 4.2.1 Avklaring av situasjonen rundt kildinsamisk ortografi.
    • 4.2.2 Utarbeiding av ordbøker til minoritetsspråket
    • 4.2.3 Nyopptrykking (og revidering) av ordbøker frå minoritetsspråket
    • 4.2.4 Publisering på minoritetsspråket
    • 4.2.5 Etterutdanning av lærarar
  • 4.3 Tiltak for å fremme bruken av urfolksspråka i internasjonal samanheng
    • 4.3.1 Nordsamisk
    • 4.3.2 Kildin- og skoltesamisk.
    • 4.3.3 Nenetsisk
• 5 Langsiktige tiltak
  • 5.1 Språklege tiltak
    • 5.1.1 Utarbeiding av skolemateriell
  • 5.2 Generelle samfunnsmessige tiltak

Dette programutkastet har Urfolksutvalet i Barentsregionen vedtatt som grunnlag for det språkpolitiske arbeidet sitt.

Ved inngangen til urfolkstiåret står vi ovafor ein situasjon der ikkje berre urfolkas levesett og rettsstilling, men også kultur og språk er truga. Omtrent halvparten av verdas 6000 språk står i fare for å dø ut i løpet av det 21. århundret. dette er eit katastrofalt tap ikkje berre for folka sjølv, men også for menneskeheita som heilheit. Språket er kanskje det mest unike vi har oppnådd i historia, det avgjørande skiljet mellom menneske og dyr. Språka som no er truga held ikkje opp med å bli snakka av seg sjølv, utviklinga er eit resultat av ei nøye planlagt nasjonsbygging som har som eksplisitt eller implisitt mål å omforme heile befolkninga til einspråklege talarar av eitt eller eit par offisielle språk. Framtida til kvart einskild av språka som står i fare for å bli utrydda er sjølvsagt i siste instans avhengig av språkbrukarane si subjektive vilje til å bruke språket eller la det vera, men denne vilja er likevel for ein stor grad forma av konkrete forhold i samfunnet rundt dei. Såleis er skrive- og leseferdigheit eit resultat av tilhøva i heimen og av korleis skolen ser ut, noko barnet sjølv ikkje har nokon slags moglegheit til å innverke på. Tilgangen til ordbøker, lærebøker og i det heile tatt ei litterær offentlegheit på sitt eige språk er ei sjølvsagt demokratisk rett for talarane av alle dominerande språk i verda, mens det svært ofte manglar for minoritetsspråk. For å vera i stand til å gjøra det same valet som for majoritetsspråkbrukarar er sjølvsagt, treng talarane av minoritetsspråk dei same samfunnsmessige forutsetnadene.
Innafor Barentsregionen blir følgjande urfolksspråk snakka av fleire enn 100 talarar: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk, enaresamisk, kildinsamisk, nenetsisk. I tillegg blir komi snakka både i det nenetsiske området og på Kola, og karelsk og vepsisk blir snakka i Karelen. Situasjonen er kritisk for alle andre urfolksspråk enn nordsamisk, og også nordsamisk har ein lang veg å gå før språket frir seg frå verknadene av hundreår med systematisk statleg språkundertrykking. Temaet for dette programmet er språka som blir snakka i den russiske delen av Barentsregionen. Moglege prosjekt i barentssamarbeidet må involvere Russland[1]. Stillinga til dei samiske språka i Norden blir tatt vare på av organ med større ressursar enn dei barentssamarbeidet rår over, nemleg dei respektive landas skoleverk, samiske utdanningsråd, språkråd og parlament, og Norden vil dermed ikkje bli tatt opp her. Utforminga av ein prinsipiell språkpolitikk (kap. 2.) er likevel allmenn, og gjeld samiske språk i Norden like mykje som minoritetsspråk i Russland og andre stader.

2 Grunnleggjande språkpolitiske prinsipp

2.1 Generelle retningsliner

Alle statar favoriserer eitt (eller eit par) språk, enten eksplisitt, i form av offisiell status, eller implisitt. Dei statsborgarane som har dette språket som morsmål, har språklege rettar dei ser på som sjølvsagte, og som dei vil sakne djupt viss dei eventuelt skulle miste dei. Dei viktigaste av desse rettane er retten til å lære å lesa å skrive på morsmålet sitt, retten til å bruke morsmålet sitt i alle samanhengar, og retten til ei skoleopplæring på morsmålet sitt, der læring og oppøving av abstrakte begrep og teknisk terminologi skjer på og med morsmålet.
Statsborgarar som har eit anna språk som morsmål manglar i dei aller fleste land mesteparten av eller alle desse rettane. Både i arbeidet for å hindre språkdød og i arbeidet for språklege rettar generelt, må det vera ei prioritert sak å rette på dette. Skeivheitene ved dagens situasjon må først identifiseras, deretter må argumenta for å rette på dei presenteras. Til slutt må det komma framlegg til konkrete tiltak for å rette på situasjonen.
Etter vårt syn vil eit ideelt samfunn vera bygd opp etter følgjande retningslinjer:
* Samfunnet er innretta slik at det er like språklege rettar for alle. Konkret betyr dette
* ikkje at borgarane har like rettar til å lære og å bruke majoritetsspråket (noko som vil innebera undertrykking av morsmålet til alle andre,
* men like rettar til å lære og å bruke morsmålet sitt for alle.
* Samfunnet er innretta slik at alle har rett til å lære og å bruke majoritetsspråket. Alle kan ikkje få lik rett til majoritetsspråket, i og med at det er morsmål for nokon men ikkje for andre. Derimot skal alle ha rett til å få opplæring i majoritetsspråket, slik at dei kan fungere som ein del av storsamfunnet.
* Samfunnet er innretta slik at alle har rett til å identifisere seg med si eiga etniske gruppe, også språkleg. I praksis betyr det at alle har rett til andrespråksopplæring i språket til si eiga etniske gruppe også i dei tilfella der majoritetsspråket er første- eller daglegspråk.
Retningslinjene bør byggje på prinsippa om språklege menneskerettar, som sidestiller språklege rettar med andre menneskerettar, slik som prinsippa om ytringsfridom, organisasjonsfridom, osb.

2.2 Praktisk gjennomføring av desse prinsippa

Det viktigaste styringsinstrumentet for all språkpolitikk er skolen. Ei gjennomføring av denne politikken vil innebera følgjande:
Skolar i område med etniske minoritetar opnar for to modellar i tillegg til den einspråklege majoritetsmodellen:
Skolemodell for minoritetselevar med minoritetsspråket som morsmål:
* Morsmålsundervisning som for majoritetselevane, men på sitt eige morsmål
* Undervisning i dei fleste eller dei viktigaste faga på morsmålet sitt
* Andrespråksundervisning i majoritetsspråket
* Undervisning i ein del fag på majoritetsspråket
* Framandspråksundervisning som for majoritetselevane
Skolemodell for minoritetselevar med majoritetsspråket som morsmål:
* Morsmålsundervisning som for majoritetselevane
* Undervisning i dei fleste faga på morsmålet sitt
* Andrespråksundervisning i minoritetsspråket
* Undervisning i ein del fag på minoritetsspråket
Ei rekkje praktiske oppgåver må løysast for å gjennomføre desse måla. Minoritetsspråket må skriftfestast viss det ikkje allereide er skriftfesta. Det må utdannast lærarar til å undervise både i og på minoritetsspråket, og det må utarbeidast lærebøker i dei ulike emnene, også på minoritetsspråket.
Argumenta for eit slikt system er av ulik karaktet. Pedagogisk er det avgjørande at undervisninga er på eit språk som eleven forstår. For assimilerte elevar er det viktig at skolen knyt dei banda til lokalsamfunnet som han til no i alt for mange tilfelle så aktivt har slite over. Juridisk sett er ein slik politikk i pakt med internasjonale dokument som veks fram av demokratiseringsprosessen i Europa, både i KSSE-prosessen, i Europarådet og innafor EU. Politisk sett byggjer dette opplegget på eit grunnsyn om pluralisme og like rettar for alle. Kulturelt sett er dette ein politikk for å motarbeide den kanskje største trusselen mot kulturarven vår ved inngangen til det 21. hundreåret: Trusselen om at talet på språk i verda skal bli halvert.

2.4 Internasjonale dokument som stør opp om denne politikken

Europarådet har vedtatt eit European Charter for Regional or Minority Languages (22.6.1992), og CSCE har vedtatt eit dokument om den menneskelege dimensjonen i CSCE-prosessen. Begge desse dokumenta går langt i å gje begrepet språklege menneskerettar konkret innhald. Arbeidet med å få gjennomslag for desse prinsippa bør ta utgangspunkt i desse dokumenta og arbeide for at dei blir ratifisert og deretter sett ut i praksis.
Document of the Copenhagen meeting of the conference on the human dimension of the CSCE.
§32. To belong to a national minority is a matter of a person's individual choice and no disandvantage may arise from the exercise of such choice. Persons belonging to national minorities have the right freely to express, preserve and develop their ethnic, cultural, linguistic or religious identity and to maintain and develop their culture in all its aspects, free of any attempts at assimilation against their will. In particular, they have the right
32.1. - to use freely their mother tongue in private as well as in public;
32.2. - to establish and maintain their own educational, cultural and religous institutions, organizations or associations, which can seek voluntary inancial and other contributions as well as public assistance, in conformity with national legislation;
32.3. - to profess and practice their relition, including the acquisition, possession and use of religious materials, and to conduct religious educational activities in their mother tongue;
32.5. - to disseminate, have access to and exchange information in their mother tongue;
Persons belonging to national minorities can exercise and enjoy their rights individually as well as in community with other members of their group. No disadvantage may arise for a person belonging to a national minority on account of the exercise or non-exercise of any such right.
§33. The participating States will protect the ethnic, cultural, linguistic and religious identity of national minorities on their territory and create conditions for the promotion of that identity. They will take the neccessary measures to that effect after due consultation, including contacts with organizations or associations of such minorities, in accordance with the decision-making procedures of each State.
§34. The participating States will endeavour to ensure that persons belonging to national minorities, notwithstanding the need to learn the official language or languages of the State concerned, have adequate opportunities for instruction of their mother tongue or in their mother tounge, as well as, wherever possible and necessary, for its use before public authorities, in conformity with applicable national legislation.
In the context of the teaching of history and culture in educational establishments, they will also take account of the history and culture of national minorities.
The European Charter for Regional or Minority Languages (22 June 1992)
[sjå vedlegg]. I sin maksimale versjon gir dette dokumentet minoritetsspråk eit godt vern. Dessverre inneheld dokumentet ein god del modifikasjonar ("i så stor grad som mogleg", "der det er naudsynt") og det er og bygd opp som ein meny statane som har akseptert det skal plukke minst 35 av (av 97 moglege), slik at det er mogleg å gjøra charteret temmeleg uforpliktande. Arbeidet framover bør konsentrere seg om å gjøra valet av obligatoriske minimumsparagrafar eksplisitt.

3 Status quo

3.1 Nenetsisk

Talet på nenetsiske talarar og situasjonen for nenetsisk i NAO framgår av tabell 1. På bakgrunn av tala i tabell 1 er det mogleg å rekne ut forholdet mellom ein- og fleirspråklege nenetsar, som i tabell 2:

Tabell 1, Kjelde: ...
alle nen. nen. i NAO
Einspråklege nenetsar med nenetsisk som morsmål 15-20%
Tospråklege nenetsar med nenetsisk som morsmål 57-62%
Tospråklege nenetsar med russisk som morsmål 0-2%
Einspråklege nenetsar med russisk som morsmål 16-21%
Tabell 2
Det som går fram av tabellen er for det første at nenetsar med russisk som morsmål ikkje lærer seg nenetsisk. For det andre er tospråklege nenetsar den største gruppa, og gruppa uassimilerte einspråklege tilsvarer omtrent aldersgruppa over 50 år, sjølv om det er usikkert kor godt samanfallet er.

3.2 Kildinsamisk

I følgje Leif Rantala er det omtrent 650 med kildinsamisk som morsmål, på Kolahalvøya, av totalt 700 med samisk som morsmål og 1600 av samisk nasjonalitet. Det følgjer av dette at dei fleste barna ikkje lenger snakkar kildinsamisk. Skiljet mellom generasjonane er likevel ikkje absolutt, det fins framleis barn som snakkar og langt fleire som forstår kildinsamisk.
Kildinsamisk blir undervist på ein skole, internatskolen i Lovozero (Lowozerskij srednqq [kola-internat). Skolen hadde i 1992 102 samiske (58 komi- og 43 russiske) elevar, av 217 totalt. I følgje skoleadministrasjonen er undervisninga for dei samiske elevane på samisk i dei første 4 åra, deretter verken på eller i samisk. I perioden 1988-91 kom det ut 23 kildinsamiske lærebøker, i løpet av nittitalet har læreboksproduksjonen stoppa opp. Lærebøkene er skrive av eit forfattarkollektiv knytta til Samisk Sektor ved Murmanskavdelinga av det Russiske Vitskapsakademiet.

4 Konkrete tiltak (innafor rammene av Barentssamarbeidet)

4.1 Kartlegging av situasjonen

Sjølv om situasjonen for urfolksspråka i Barentsregionen er relativt godt kjent, bør relevante data likevel samlast og gjørast tilgjengeleg for relevante instansar. I enkelte tilfelle er det og slik at det ikkje er nok informasjon tilgjengeleg.

4.1.1 Kartlegging av eksisterande skoleplanar og lovverk

Som forarbeid til tiltak for å betre vilkåra for dei små språka i Russland bør det samlast inn skole- og læreplanar for kildindsmisk nenetsisk. Dette materialet dannar grunnlag for arbeid med å betre situasjonen. Det kan og til ein viss grad samlast inn tilsvarande materiale for andre minoritetssspråk, både i Russland og andre stader, til jamføringsmateriale.
Konkret tiltak: Eksisterande skoleplanar og lovverk samlast inn (mykje er allereide gjort) og samanstillast for å få eit utgangspunkt for å betre språka si stilling i skolen.

4.1.2 Kartlegging av språka sjølv

Urfolksspråka i Barentsregionen er relativt godt utforska, samanlikna med urfolksspråk i andre delar av verda. I eitt tilfelle er det likevel behov for meir kunnskap så snart som råd er, nemleg når det gjeld språkstrukturen til kildinsamisk. Rettskrivingsspørsmålet er enno uavklart for kildinsamisk, og ei grundig kartkegging av språket vil vera av uvurderleg hjelp til å avgjøra kkorleis ortografien skal sjø ut. Skribentar treng og ein praktisk kildinsamisk grammatikk å stø seg til når dei skal skrive kildinsamisk. Den einaste eksisterande (men ikkje lenger allment tilgjengelege) grammatikken er Kert sin Saamskij jazyk, som bruker ein latinsk fonemisk transkripsjon.
Konkret framlegg: Lage ein kildinsamisk grammatikk.

4.2 Tiltak for å fremme bruken av urfolksspråka internt i eigne språkmiljø

4.2.1 Avklaring av situasjonen rundt kildinsamisk ortografi.

Som det einaste av dei seks samiske skriftspråka er statusen til kildinsamisk uavklart. Dels eksisterer det allereide to konkurrerande kyrilliske ortografiar (Kurutsj- og Kert-ortografien, ein for kvar av dei to eksisterande ordbøkene), og dels er det planar om å ta i bruk eit latinsk alfabet for kildinsamisk. Viss dette framlegget blir gjennomført, vil det naturleg nok få konsekvensar for prosjekta som er lista opp her. Dette må altså vera avklart før eventuell igangsetting av bokprosjekt.
Konkret tiltak: På bakgrunn av ei undersøking av kildinsamisk grammatikk bør ei gruppe forskarar snarast komma med eit framlegg til løysing av spørsmålet. Samtlege stridande partar bør med i prosessen for om mogleg å skape konsensus om resultatet.

4.2.2 Utarbeiding av ordbøker til minoritetsspråket

Det største problemet for eit minoritetsspråk er at skriftrommet blir beherska av eit anna språk. All ny terminologi kjem via det dominerande språket, og ofte beherskar minoritetsmedlemmane formell og teknisk språkbruk betre på majoritetsspråket enn på sitt eige språk. Avgjørande for å rette på denne situasjonen er å lage ordbøker frå majoritets- til minoritetsspråket.
Konkret tiltak: Lage russisk-kildinsamisk ordbok. Det eksisterer ei større kildinsamisk-russisk ordbok (Kurutsj 1985) og ei mindre russisk-kildinsamisk-russisk skoleordbok (Kert 1986), med ulike rettskrivingar. Begge ordbøkene er det vanskeleg å få tak i i dag. For eit minoritetsfolk er det spesielt viktig å få ei omfattande ordbok frå majoritetsspråket til sitt eige språk, slik at dei kan vera i stand til å ta i bruk ein eigen terminologi for anna enn kvardagslege emne. Særleg gjeld dette språk som ikkje eller berre delvis er undervisningsspråk i skolen. Dette prosjektet kan vera eit bi- /trilateralt prosjekt, med nordiske leksikografar som tar seg av det tekniske skanningsarbeidet og kjem med framlegg til ordforråd, og med kildinsamar til å utarbeide dei nye omsettingane.
Konkret tiltak: Lage russisk-nenetsisk ordbok. Det fins ei mellomstor Russko-nenetskij slovar', men ho er ikkje lenger tilgjengeleg. Halvferdige manuskript eksisterer, og det fins moglege aktørar i St.Petersburg og Helsingfors.

4.2.3 Nyopptrykking (og revidering) av ordbøker frå minoritetsspråket

Det er laga tospråklege ordbøker til russisk for samtlege språk i Russland, fleire av dei, som t.d. den nenetsisk-russiske, er svært gode. Felles for dei fleste av dei (også for dei nenetsiske og kildinsamiske) er at dei ikkje lenger er tilgjengelege.
Konkret tiltak: Trykk opp nye utgåver av eksisterande ordbøker.

4.2.4 Publisering på minoritetsspråket

Både nenetsisk og kolasamisk har sine "æøå-problem", dvs. skriftspråka har bokstavar som ikkje finst i den russiske versjonen av det kyrilliske alfabetet. På same måten som det er vanskeleg å skrive norsk med det engelske alfabetet (utan æøå) og samisk med det norske (utan á, [pi], ª, [Pi], ...) er det og vanskeleg å skrive kolasamisk utan ~, [dotaccent], !=, ñ, m@, og nenetsisk utan ñ.
Konkret tiltak: Innkjøp av datamaskinar med samiske ~ nenetsiske fontar og med enkle skrivarar. Utstyret delast ut til diverse samisk / nenetsiske skribentar, i form av eit forfattar/publisiststipend (utstyret (+ evt. pengar) er stipendet). Kostnad: Nytt utstyr: ca. NOK 10000,- per sett, brukt utstyr ned til under det halve.
Hovudvekta av litteratur på kildinsamisk og nenetsisk er skolebøker for barn. For å få ei fullt utbygd litterær offentlegheit trengs langt meir enn det: Skjønnlitteratur, faglitteratur, tidsskrift, aviser. Lovozerskaja Pravda (LP) var den einaste avisa i samisk område i Russland, men p.g.a. finansielle vanskar gjekk ho inn i august 1995. LP hadde (om enn sporadiske) tekstar på kildinsamisk, og ho var dermed det einaste forumet for ei kildinsamisk offentlegheit. Det å vera i offentleg bruk er svært avgjørande for at ein skriftnorm skal stabilisere seg. I Narjan"-Mar står det betre til, her publiserer Narjan-Vynder ei av dei fire sidene sine på nenetsisk relativt ofte.
Konkret tiltak: Støtte og oppmuntre publikasjon av kildinsamisk- og nenetsiskspråkleg litteratur, særleg på lokale forlag.
Konkret tiltak spesielt for kildinsamisk: Eitt av to: 1. Prøve å gjenopplive LP eller ei anna tospråkleg avis. Gjøra henne i stand til å trykkje på samisk (også etter den nye rettskrivinga, korleis ho no kjem til å sjå ut), ved å utstyre dei med teknisk utstyr til dei reint samiske bokstavane, og ved å støtte utdanning av journalist(ar?). 2. Prøve å etablere eit eige samiskspråkleg veketidsskrift, evt. med tekst både på nord- og kildinsamisk. Eit slikt tidsskrift kan operere i samarbeid med samiske aviser (Min Áigi, Áªªu), på norsk side, og eventuelt utveksle tekstar. Ein annan mogleg samarbeidspartnar er Nuorttanaste.
Konkret tiltak spesielt for nenetsisk: 1. NAO bør gå saman med dei andre nenetsiske autonome områda om å lage ei nenetsisk årbok, ein Kalendar, som det er tradisjon for blant minoritetane i Russland. 2. Avisa Narjan-Vynder bør stimulerast til å skrive meir stoff på nenetsisk.

4.2.5 Etterutdanning av lærarar

Morsmålslærarane i grunnskolen står i ein nøkkelposisjon når det gjeld bevaring av språket. Opptrykk av lærebøker og revidering av læreplanar er avhengig av at lærarane ser viktigheita av det arbeidet dei utfører. Det trengs etterutdanningstilbod som kan informere om nyare forskingsresultat innafor tospråksmetodikk, og som kan sette arbeidet morsmålslærarane inn i eit større perspektiv.
Konkrete tiltak: Seminar i tospråksmetodikk for grunnskolelærarar i kildinsamisk og nenetsisk. Seminara bør fortrinnsvis arrangerast separat for kvar språkgruppe, og på nenetsisk og kildinsamisk, evt. med tolking for eksterne innleiarar.

4.3 Tiltak for å fremme bruken av urfolksspråka i internasjonal samanheng

4.3.1 Nordsamisk

I dag brukes det mykje pengar på skandinavisk side til utdanning i nordsamisk som andrespråk. I alt for mange tilfelle blir desse kunnskapane ikkje tatt i bruk, fordi dei samiskspråkleges norsk- og finskkunnskapar alltid vil vera betre enn samiskkunnskapane til dei som ikkje har samisk som morsmål. Viss om så berre ei lita gruppe samar frå russisk side lærer seg nordsamisk, vil talet på samtalekontekstar der nordsamisk er einaste felles språk auke, og dette vil styrke nordsamiskens posisjon som lingua franca og dermed også nordsamiskens posisjon i det heile.
Målet bør vera at kildinsamar skal kunne beherske to samiske språk, kildin- og nordsamisk, i tillegg til russisk og eventuelt andre internasjonale språk. Ei fare med prosjekt av den typen som er skissert her er at opplæring i nordsamisk ("pengesamisk") vil vera det siste dødsstøytet mot kildinsamisk språk og identitet. Sjølv om det for unge kildinsamar opplagt er betre å kunne nordsamisk enn å vera einspråkleg russisk, bør dette momentet vera med i planlegginga av opplæring i nordsamisk. Viss det stemmer at opplæring i nordsamisk for unge, (einspråkleg) russiskspråklege kildinsamar har ein stimulerande effekt for studium av kildinsamisk, bør den nordsamisk-kildinsamisk-nordsamiske ordboka absolutt bli utvida.
Konkret tiltak: Utarbeid læremateriell i nordsamisk på russisk. Utarbeide nordsamisk-russisk-nordsamiske ordbøker. utvide den eksisterande nordsamisk-kildinsamisk-nordsamiske ordboka. Vidareføre undervisning i nordsamisk på russisk side.

4.3.2 Kildin- og skoltesamisk.

Kildin- og skoltesamisk er såpass like at dei ulike kjeldene til bruk av lånord er den største skilnaden dei i mellom. Særleg skoltesamisk, som i praksis blir snakka berre i Finland, er svært utsett. Eit planmessig tiltak for å støtte bruken av kildin/skoltesamisk (austsamisk) i internasjonal samanheng kan vera ei sårt tiltrengt støtte til begge språk.
Konkret tiltak: Arranger kurs i skoltesamisk for kildinsamar og omvendt.

4.3.3 Nenetsisk

Av dei tinga som har vorte prioritert frå nenetsisk side har vore ønske om ei ordbok direkte mellom nordsamisk og nenetsisk. Ei slik ordbok vil kunne ta utgangspunkt i allereide eksisterande malar for fleirspråklege nordsamiske ordbøker, og for Tapani Salminens manuskript for ei nenetsisk-engelsk ordbok. I tillegg bør ordboka ha ei innretting på terminologi knytta til reindrifta. Det eksisterer spesialstudier for begge språk (t.d. Barmitsj for nenetsisk, Nielsen for nordsamisk) som kan danne utgangspunkt for denne delen av ordboka.
Konkret tiltak: Nordsamisk - nenetsisk - nordsamisk ordbok (etter kvart også læremiddel)

5 Langsiktige tiltak

5.1 Språklege tiltak

5.1.1 Utarbeiding av skolemateriell

Når det gjeld kildinsamisk er det uklart kva skriftspråk det kjem til å bli skrive med i framtida. Når det gjeld nenetsisk er lærebokdekninga ifølgje administrasjonen i Narjan-Mar" relativt god. Dette stemmer nok for lærebøker i morsmål for småskolen, men sannsynlegvis ikkje for lærebøker i andre emne. I og med at læreplanen sannsynlegvis ikkje gjev nenetsisk større rom enn morsmålstimane, er det heller ikkje behov for fleire lærebøker. Her bør arbeidet med andre ord i første omgang rettast inn mot å utvide nenetsisk sin plass på timeplanen. Først etter at rettskrivingsspørsmål og utviding av timetal er avklart kan det bli aktuelt å sette i gang dette prosjektet.
Konkret tiltak: Lage skolebøker, både lærebøker i og på kildinsamisk og nenetsisk, men også matematikk, historie- og andre bøker på kildinsamisk. Eventuelle prosjekt må lønne lærarar til å omsette russiske bøker og skrive nye. Her må prosjektansvarleg vera kildinsame og prosjektet russisk, i og med at russiske skolemyndigheiter sannsynlegvis vil ha kontroll med innhaldet i skolebøker brukt i den russiske skolen, og vil krevje at dei er i samsvar med gjeldande fagplanar osb.

5.2 Generelle samfunnsmessige tiltak

Stikkord til prioriterte arbeidsområde:
Opplysningsarbeid, både ovafor minoritets- og majoritetsbefolking
Arbeid for å få kravet om språklege menneskerettar inn på den allmenne politiske dagsorden.
Kampanjar etter mønster av Finlands "Alfabetisering før år 2000-kampanje"

Programmet kan evt. byggast ut til eit generelt program, eller dei allmennpolitiske delane kan takast ut og gjørast til eit politisk programskrift for språkbevaring.