Hansaforbundet

Fra ca. 1300 til ca. 1600 dannet kjøpmenn i flere nordeuropeiske byer et handelskompani som senere ble kjent som Hansaforbundet (navnet kommer fra det tyske ordet Hanse som betyr handelskompani). Forbundet engasjerte seg i utstrakt handel. Byer som Brügge, Lübeck, Hamburg, København, London og Bergen, og i tillegg også steder lenger borte, som Novgorod i Russland, kjøpte og solgte varer som engelske tøyvarer, fransk sjøsalt, orientalske krydder, korn fra Preussen, jern fra Sverige og hester fra Danmark.

Kjøpmennene i forbundet møttes regelmessig ved de såkalte "Hansadagene" som stort sett ble holdt i Lübeck. De samlet seg for å inngå handelsavtaler og for å gjennomgå temaer av felles interesse. Som et resultat av disse møtene fikk medlemsbyene stor politisk innflytelse. Medlemsbyene kunne derfor tvinge sin vilje på ikkemedlemmer, f. eks. gjennom organiserte handelsblokader hvor medlemmene stoppet tilførselen av varer til lite samarbeidsvillige byer.

Omkring sytti byer var ordinære medlemmer av forbundet, og i tillegg var omkring hundre andre byer passive medlemmer uten faktisk beslutningsmakt. Medlemskap og allianser varierte, og byene slo seg sammen avhengig av hva de solgte og til hvem. Kjøpmennene i forbundet hadde ofte kontor nær hverandre, for eksempel på Tyskerbryggen i Bergen i Norge. I Bergen kontrollerte handelsmennene fra de nordtyske byene handelen med jern og kopper via Stockholm, og i tillegg solgte de tysk øl og salt fra Lüneburg på det nordiske markedet.

Intensiv handel i Østersjøregionen oppmuntret mange tyskere til å flytte til Skandinavia, og til de baltiske statene. Stockholm hadde en relativt stor tysk befolkning, den var faktisk såpass stor at på 1300-tallet ble en lov satt i kraft for å forhindre at tyskerne skulle få flertall i bystyret.

En av de viktigste handelsvarene var sild, som ble solgt fra markedet i Skåne i det som i dag er Sør-Sverige. Hollenderne brakte fransk sjøsalt til markedet og kjøpte sild, korn og tømmer. Nordsjøfisket reduserte etterhvert betydningen av silda fra markedet i Skåne, og dessuten ble påvirkningen fra nordtyske medlemsbyer som Lübeck og Hamburg redusert p.g.a. at de hollandske kjøpmennene hadde fri tilgang til Øresund. Dette førte til en handelskrig mellom hollenderne og de nordtyske hansabyene fra 1438 til 1441.

Makten til Hansaforbundet minket ytterligere da Lübeck forsøkte å ta kontroll over handelen med engelske tøyvarer fra byen Brügge i dagens Belgia. Engelskmennene valgte å handle med Antwerpen i stedet, og Brügge tapte innflytelse. Dette hadde alvorlige konsekvenser for Hansaforbundet siden Antwerpen ikke var medlem av forbundet.

Nok et tilbakeslag for forbundets innflytelse kom da havnen i Brügge, elva Zwyn, ble fylt opp av mudder og slam, noe som gjorde det umulig for større skip å ankre opp der.

Mot slutten av 1400-tallet nærmet den gyldne perioden for Hansaforbundet seg slutten. Kontoret i Novgorod ble stengt i 1494 som resultat av at byen ble underlagt Moskva. Makten og innflytelsen til kontoret i Bergen tok slutt omkring 1560, og i 1598 stengte den engelske kongen kontoret i London. Til slutt mistet de andre hansabyene makten på grunn av den økte innflytelsen til kongene i Polen og andre europeiske monarker. En trehundre år lang handelsmakt var oppløst, og byene i Nord-Europa måtte se seg rundt etter andre handelspartnere.