FORUM ROMANUM
Forum var senter for det politiske, økonomiske og offentlige liv i Roma og det symbolske midtpunktet i romerriket. Området ligger nede i en dal mellom høydene Kapitol og Palatin. Før ca. 700 f.Kr. var forumområdet en begravelsesplass som ble brukt av innbyggerne på Palatin og Esquilin. Fra ca. 670-660 f.Kr. blir området også tatt i bruk til boliger. Man har funnet spor av hytter som ligner de man har bevart på Palatin. Disse var laget av strå og grener med en rund eller avlang grunnplan og et spisst overhengende tak av gress. Frem til ca. 620 f.Kr. forekommer det både nye begravelser og ny bebyggelse på forum. Området egner seg egentlig ikke for boliger da det ligger lavt og er myraktig. Det ble derfor foretatt dreneringsarbeid for å gjøre det mindre utsatt. Etruskiske konger styrte Roma før de ble fordrevet i 510 f.Kr., og romerne fikk sine kunnskaper om drenering fra etruskerne. Den første etruskiske kongen, Tarquinius Priscus (616-578 f.Kr.), skal ha konstruert Cloaca Maxima, et bygget avløp som samlet sammen vann fra diverse små bekker som hadde sine løp gjennom dalen. Cloaca Maxima passerte langs østre del av Forum og nedover mot Tiberen. Lenge var den bare en åpen kanal eller grøft. Betydningen av dreneringen ble anerkjent i at det tidlig oppsto en kult til dens makt eller ånd, Cloacina, som senere ble identifisert med gudinnen Venus og kallt Venus Cloacina. Hun hadde en liten helligdom på Forum. Den besto av en lav mur hvor to kultbilder skal ha stått. I antikken lå Forum området mye lavere enn det gjør idag og til tross for drenering fortsatte det å bli utsatt for flom gjennom sin historie.
Etter dreneringsarbeidet fortsetter Forum å bli brukt som beboelsessted, men det forekommer ingen flere begravelser. Ca. 575 f.Kr. blir et dekke av småstein lagt over området og det begynner å utvikle seg til å bli en handelsplass og offentlig senter for byen som etter hvert vokser frem ut av den spredte bebyggelse på høydene rundt omkring. På denne tiden inkluderte befolkningen ikke bare bønder, men også handelsmenn og håndverkere. Rike graver viser også fremveksten av statusdifferensiering og sosial hierarki. Fra ca. 550 f.Kr. blir ikke området lenger brukt til boliger.
Hovedplassen i italienske byer ble vanlig vis kallt for forum. Det kan henge sammen med verbet ferre som betyr å bringe og kan hentyde til handelsvirksomhet. Det er også mulig at det henger sammen med foras som betyr utenfor og kan hentyde at området opprinnelig lå utenfor grensene for beboelse. Forum var bundet sammen med byen gjennom en rekke veier; alle veier i Roma førte til Forum. Via Sacra (den hellige vei) er den eldste. Den hadde stor symbolsk betydning da den ble brukt til religiøse prosesjoner og triumftog. Via Nova løp parallelt med Via Sacra. Til tross for navet var det også en av de eldste veiene og går tilbake til kongetiden. Argiletum førte til bydelen Subura, et bråkete tettbebodd område med til dels dårlig rykte.
Monumentene på Forum ble brukt og ombygget frem til det femte århundrede e.Kr. I 410 e.Kr.ble Roma herjet av den germanske høvdingen Alaric og i 455 e.Kr. av Vandalen Gaiseric. Roma ble plyndret flere ganger. Etter hvert glemte man identiteten til de antikke byggningene. Noen av dem ble omgjort til kirker. Under Middelalderen var Forum forlatt og dens betydning glemt; området fikk navnet Campo Vaccino (kuengen), da det ble brukt som beitested for dyr. Fra 1305 og frem til 1378 bodde ikke paven i Roma, men i eksil i Avignon i Sydfrankrike. Pavens tilbakekomst førte til en periode med svært aktiv byggevirksomhet i Roma. På grunn av sitt nærmest ubegrenset forråd av marmor og andre stensorter fra de antikke bygningene ble Forum brukt som et stenbrudd. Det som ikke ble gjenbrukt i de nye bygningene som skulle materialisere pavestatens makt, havnet i kalkovnene. Denne vandalismen tok slutt i det syttende århundrede, men i denne perioden hadde Forum opplevd langt større ødeleggelse enn i den foregående tiden etter antikken da området hadde vært til dels dekket og beskyttet av et tykkt jordlager. I 1788 begynner de første vitenskapelige utgravningene på Forum, men det var først etter 1870 at området begynte å bli systematisk avdekket og undersøkt. Arkeologiske undersøkelser fortsetter ennå.
Septimius Severus buen
Innskriften forteller at buen ble tildelt keiser Septimius Severus og hans to sønner, Caracalla og Geta i år 203 e. Kr., for å ha gjenopprettet republikken og for å ha utvidet det romerske folkets overherredømme. Septimius Severus hadde grepet makten ti år tidligere, etter at den tidligere keiser, Commodus, var blitt myrdet. I 197 e. Kr. hadde Septimius og hans sønner angrepet Parthia og erobret hovedstaten Ktesiphon. Som følge av dette ble romerriket utvidet med den nye provinsen Mesopotamia i 199 e. Kr.
Buen er gjort av den lokale stensorten travertin som er kledd med marmor fra Lilleasia. Buen er avbildet på mynter som viser at det har stått en mengde statuer på taket. I midten skal det ha stått en bronsestatue av keiseren og hans sønner som rider i triumf. Buen står på Via Sacra og triumftogene passerte gjennom buens midtport før de svingte opp på Capitol foran templet til romernes øverste gud Jupiter Capitolinus.
Septimius Severus bue
Detalj av Septimius Severus buen som viser Victoria (seiersgudinnen) med trofé. Under henne står en personifikasjon av én av sesongene.
Detalj av Septimius Severus buen. Relief som viser en scene fra krigføringen i Parthia
Saturnus tempel.
Saturnus var en gammel romersk jordbruksgud. Ifølge tradisjonen skal han ha hatt makt før Jupiter overtok som den øverste guden. Saturnus' tid ble sett tilbake på som en fortapt gullalder. Det første temple til Saturnus på Forum ble dedisert ved begynnelsen av Republikken (antagelig i 497 f.Kr.). Fra tidligste tider fungerte Saturnustemplet som statskasse. Det som man ser av templet idag er fra senantikken. Innskriften på templet som er bevart forteller at det ble restaurert etter en brann mellom 360 og 380 e.Kr. Da gjorde man bruk av rester fra andre monument (spolier). Bare søylekapitelene i ionisk stil ble nylaget av skinnende hvit marmor fra Thasos. Selve kolonnene som er av egyptisk granitt, kommer fra ulike monument. Blokkene i arkitraven som er pyntet med akantusblad og palmetter kan dateres til tidlig keisertid og ble muligens reddet fra det tidligere templet da det brant.
Tempel til Vespasian og sønnen Titus.
Vespasian var keiser fra 69 til 79 e.Kr.og Titus fra 79 til 81 e.Kr. Begge ble guddommeliggjort etter døden. Templet ble påbegynt av Titus som et temple til faren og fulført av broren keiser Domitian som dediserte det både til sin far og til sin bror. Templet er bygget av hvit italiensk marmor i korintisk stil. Arkitraven var dekorert med en frise av bukrania og offergjenstander.
Tempel til Divus Antoninus Pius og hans kone Diva Faustina.
Antoninus Pius var keiser fra 138 til 161 e.Kr. Kirken San Lorenzo in Miranda ble bygget inn i templet i det syvende eller åttende århundrede. Fasaden slik man ser den idag er fra 1602. Templet ble først bygget av Antoninus til Faustina etter hennes død i 140 e.Kr. Da Antoninus selv døde ble hans navn tilføyd på dedikasjonsinnskriften. Templet er i korintisk stil. På arkitraven ser man en frise med griper, akanthus og kandelabra.
Fasade på templet til Antoninus Pius og Faustina
Basilica Iulia.
Navnet viser til Julius Caesar som dediserte bygningen før den var ferdig i 46 f.Kr. Den ble bygget ferdig av Augustus, men brente ned like etter. Den ble bygget opp på nytt og sto ferdig i 12 e.Kr. da den ble kallt opp etter Augustus' to avdøde dattersønner, Gaius og Lucius. Basilica Iulia ble brukt til rettsaker som hadde med arv å gjøre. På baksiden har det vært tabernae, butikker eller kontorer, blant annet for pengevekslere.
Vestatempel.
Vesta var arnens gudinne og av stor betydning for det romerske samfunnets ve og vel. Det meste av templet ble tatt ned til gjenbruk i 1549, men på grunnlag av en del fragmenter funnet i området under utgravninger mellom 1877 og 1901 har det likevel vært mulig å rekonstruere en del av templet. Vestatemplet brant mange ganger, men ble bygget opp igjen etter samme plan. Det kan dateres til slutten av det andre århundrede eller begynnelsen av det tredje da keiserinnen Iulia Domna, Septimius Severus' kone, foretok reparasjoner på templet. Vestatemplet er avbildet på mynter fra det første århundrede f.Kr., men ser mer ut som en hytte med et kjegleformet tak. Templet huste den hellige ild som Vestaprestinnene hadde ansvaret for. Det fantes ikke noen kultstatue av gudinnen inne i templet.
Alter til den guddommeliggjorte Julius Caesar (Divus Iulius), innebygget i templets podium.
Alteret markerer stedet hvor liket av Caesar ble kremert etter at han ble myrdet i 44 f.Kr. I 42 f. Kr. ble Caesar erklært gudommelig og ble som Divus Iulius ansett som en av de romerske statsgudene. Templet ble innviet av hans adoptivsønn Octavian (den senere keiser Augustus) i 29 f. Kr.
Tempel til Castor og Pollux.
Templet er bygget i hvit italiensk marmor. Castor og Pollux var halvguder. Kulten av dem i Roma stammer fra 5 årh. f.Kr. Ifølge tradisjon skal to unge menn på hvite hester ha vist seg blant romerne under slaget ved Regillasjøen. Noe senere samme dag ble de også sett da de ga vann til sine hester fra Juturnakilden på Forum. Det første templet ble dedisert av seiershærføreren Aulus Postumius i 484 f.Kr. Det som ses i dag stammer fra en gjenbygging av templet av Tiberius i 6 e.Kr.
Titusbuen.
Triumfbue satt opp ved begynnelsen av Via Sacra i 81-82 e.Kr. for å markere at det jødiske opprøret var blitt knust. Buen er dedisert til keiserene Vespasian og Titus og ble satt opp av keiser Domitian. Relieffene i midtgangen viser scener fra triumftoget.
Detalj fra innsiden av Titusbuen som viser relieff med triumftoget som om det var i ferd med å passere i gjennom buen. Titus sitter i vognen og seiersgudinnen Victoria holder en seierskrans over hodet på ham. Figuren med naken overkropp representerer det romerske folket. Gudinnen Roma står ved den fremste hesten.
Detalj fra taket inne i buen. Midtfeltet viser den guddommeliggjorte Titus som flyr mot himmelen på ryggen av en ørn.
Phocassøylen.
Dette regnes som det siste antikke monument som ble satt opp på Forum Romanum. Innskriften på basen daterer monumentet til 1 august 608 e.Kr. da en statue av Phocas ble plassertpå toppen av søylen. Selve søylemonumentet er fra det fjerde århundrede e.Kr. og søylen er gjenbruk fra et enda tidligere monument fra det 2 århundrede e.Kr. Phocas var en bysantinsk hærfører.
Bibliografi:
Claridge, Amanda, Rome. An Oxford Archaeological Guide, Oxford 1998.
Grant, Michael, The Roman Forum, London 1974.
Kleiner, Diana E.E., Roman Sculpture, New Haven 1992.
Nash, Ernest, Pictorial Dictionary of Ancient Rome, New York 1981.